Brasil, 2006. Landet har produsert olje i årevis, men funnet av «Lula-feltet» slår alle rekorder: Det regnes for å være det største oljefunnet på den vestlige halvkule de siste 30 årene. To år senere finner landet gassfeltet «Jupiter», som kan være like stort. Konservative anslag estimerer ifølge bladet The Economist at oljefunnene til sammen kan utgjøre 50 milliarder fat olje – litt mindre enn hele Nordsjøen til sammen. Optimistiske anslag spår tre ganger så mye.
Lokalt innhold
Året er 1971. Norges første oljeproduksjon settes i gang i Nordsjøen, og markerer starten for det norske oljeeventyret. Det er bare ett problem: Norge har ingen nasjonal oljeindustri. I dag, 40 år senere, er oljenæringen landets største, og sysselsetter 100.000 mennesker.
Suksessformelen har blant annet vært strategien om «lokalt innhold»: Varer og tjenester skal produseres lokalt. Slik har Norge samarbeidet med og dratt nytte av internasjonale selskapers forskning, kunnskap og erfaring – men samtidig bygget en ny og egen, nasjonal oljeindustri.
– Målet var å få mest mulig ut av verdiskapningen, sikre nasjonal kompetanse og innsikt i virksomheten, og å skape arbeidsplasser. Resultatet er at Norge i dag er har verdensledende teknologi, stor eksport, gode foretak og mange arbeidsplasser og en stor oljeserviceindustri som i økende grad jobber i det internasjonale markedet, sier professor i petroleumsøkonomi ved BI, Øystein Noreng.
I 2011 var norske oljeserviceselskapers internasjonale omsetning på hele 152 milliarder kroner.
Kopierer Norge
Tidligere president Luiz Inácio Lula da Silva har sagt at de store oljefunnene i Brasil er landets «andre uavhengighet». For å sikre at den blir mest mulig lønnsom, forsøker nå Brasil å kopiere Norge. Siden 1999 har landet stilt krav om lokalt innhold for å stimulere sin egen industrisektor.
– Norge har klart noe vi ønsker å få til. Målet vårt er å analysere den norske modellen og sette den inn i en brasiliansk sammenheng, sier Marcelo Mafra, sjef for lokalt innhold i det brasilianske Oljedirektoratet.
Det er flere forskjeller på landene. Selv om Brasils 200 millioner innbyggere utgjør en stor potensiell arbeidsstokk, er utdanningsnivået vesentlig lavere enn det var i Norge på 70-tallet. Norge hadde også et mer direkte internasjonalt samarbeid enn Brasil har lagt opp til. Men ønsket bak strategien om lokalt innhold er det samme, sier Mafra.
– I 2020 vil det brasilianske oljemarkedet trenge mer enn 400 milliarder dollar i investeringer. Vi ønsker å sørge for at mange av disse skjer i Brasil, for å utvikle vår lokal industri og teknologi, og sikre nye jobber, konkurransekraft og økonomisk vekst, sier han.
Vanskelig balansegang
Brasils problem er imidlertid at utvinningen av den nyoppdagede oljen er svært komplisert og krever moderne og finurlig teknologi, noe mange mener den ferske lokale oljeindustrien ikke kan tilby ennå. Landet står dermed overfor en vanskelig balansegang: På den ene siden vil Brasil stille strenge krav for å gi egen industri en mulighet til å hevde seg i toppen på sikt. På den andre siden skaper uforberedt og ukvalifisert lokal industri forsinkelser i oljeproduksjonen. Det betyr igjen mindre velferdspenger i dagens statsbudsjett.
En studie gjennomført i sommer av Booz Consulting for Organisasjonen for Brasils nasjonale oljeindustri (ONIP) viste at brasilianske produsenter i oljeserviceindustrien tar 55 prosent mer betalt enn sine internasjonale konkurrenter. «Konklusjonen er at Brasil er i en utfordrende situasjon: Høyere kostnader enn andre voksende økonomier og lavere produktivitet enn utviklede land», står det i rapporten.
Påvirker Norge
Brasil er et av de viktigste markedene for norsk oljeserviceindustri. Ifølge en fersk rapport laget av Rystad Energy for Olje- og energidepartementet, var norske oljeleveranser til Brasil i fjor 2011 på hele 19 milliarder kroner. Analytiker Harris Utne mener hovedgrunnen til forsinkelsene i Brasil rett og slett at Petrobras har hatt for store ambisjoner. Men også høye krav om lokalt innhold skaper utfordringer, mener han.
– Mens Norge hadde noe vagere formuleringer, når kravene til lokalt innhold i Brasil i noen tilfeller hele 65 prosent. Norske selskaper melder blant annet om administrative og byråkratiske utfordringer som gjør det vanskelig for de små å etablere seg og for de store å bygge kapasitet, sier han.
Kostnadsinflasjon og høyt lønnsnivå skaper også problemer. Flere norske selskaper har slitt med å tjene penger, og det delvis statseide Aker Solutions tapte 600 millioner kroner i Brasil i fjor. Men Utne understreker at bildet er langt fra svart, og sier det er for tidlig å fastslå at Brasils Norge-kopi ikke fungerer.
Rystad Energy anslår at Petrobras vil produsere 3,4 millioner fat olje per år i 2020.
– Mens Norge hadde den kraftigste produksjonsveksten på 80- og 90-tallet, gjenstår den største veksten fortsatt i Brasil. Til syvende og sist blir det en avveining for landet framover mellom ønsket om å bygge egen industri og kostnadene ved for store forsinkelser, sier han.
Artikkelen er hentet fra Dagsavisen 12.11.12 – hannah.gitmark@dagsavisen.no
