Om noen få dager uke går brasilianerne til valgurnene. Presidentvalget mellom Lula, Flávio Bolsonaro og de øvrige kandidatene får naturlig nok mest oppmerksomhet, men 4. oktober skal brasilianerne velge guvernører for landets 26 delstater. I tillegg skal velgerne stemme på senatorer og representanter til både nasjonalforsamlingen og delstatsforsamlingene.
Heia Brasil ser på hva guvernørkandidatene faktisk lover velgerne. Med dette håper vi å få et bedre bilde av hva slags utfordringer brasilianerne forventer at politikerne skal løse de neste fire årene.
Nettsiden G1 (g1.globo.com) har gått gjennom valgprogrammene til 193 kandidater til guvernør i hele Brasil. På tvers av enorme geografiske, økonomiske og politiske forskjeller er det særlig noen saker som går igjen: lærere, kriminalitet, helsekøer, entreprenørskap og teknologi.
Lærerne på topp
Den aller vanligste valgløftet blant kandidatene handler om lærerne. 164 av de 193 kandidatene lover på forskjellige måter å styrke lærernes og andre offentlig ansattes stilling i skolen.
Forslagene varierer fra høyere lønn og bedre karriereplaner til flere faste ansettelser gjennom offentlige opptaksprosesser. Flere vil også redusere bruken av midlertidig ansatte.
At skolepolitikken står så høyt på dagsordenen er interessant. Brasil har de siste tiårene fått langt flere barn og unge gjennom skolesystemet, men kvaliteten på undervisningen og de store forskjellene mellom regioner og sosiale grupper er fortsatt en betydelig utfordring. Mange kandidater kobler derfor lærernes arbeidsforhold direkte til elevenes resultater.
I seks delstater finnes løftet om å styrke lærernes stilling i samtlige regjeringsprogrammer G1 har analysert.
Mer teknologi mot kriminalitet
Den nest vanligste saken handler om sikkerhet. 142 kandidater – omtrent tre av fire – foreslår mer bruk av teknologi i kampen mot kriminalitet.
Dette er spesielt relevant fordi mye av ansvaret for den daglige kriminalitetsbekjempelsen i Brasil ligger hos delstatene. Både Polícia Militar, som blant annet patruljerer gatene, og Polícia Civil, som etterforsker kriminalitet, er organisert på delstatsnivå.
Forslagene viser samtidig hvor raskt sikkerhetspolitikken er i ferd med å bli digitalisert. Kandidater foreslår flere overvåkningskameraer, ansiktsgjenkjenning og såkalte digitale murer som kan brukes til å identifisere mistenkte, finne stjålne biler og lokalisere personer som er etterlyst.
Andre vil investere i bedre teknologi for kriminaltekniske undersøkelser. Kroppskameraer på politifolk dukker også opp i flere programmer. Kameraene kan både brukes som dokumentasjon av politiaksjoner og som et verktøy for å kontrollere politiets maktbruk.
Sikkerhet er samtidig et område hvor de politiske forskjellene kan være store, selv når kandidatene bruker de samme ordene. At to kandidater ønsker «mer teknologi» betyr ikke nødvendigvis at de har samme syn på hvordan politiet skal arbeide eller hvordan kriminalitet skal bekjempes.
Køene i helsevesenet
På tredjeplass kommer et problem mange brasilianere kjenner svært godt: ventetiden i det offentlige helsevesenet SUS. 138 av kandidatene lover tiltak for å redusere køene til konsultasjoner, undersøkelser og operasjoner.
Forslagene inkluderer blant annet egne aksjoner for å gjennomføre et stort antall undersøkelser og operasjoner på kort tid, flere ansatte og desentralisering av helsetjenestene.
Det offentlige brasilianske helsevesenet er universelt og gratis. Samtidig varierer tilgangen og kvaliteten betydelig mellom ulike deler av landet. For en velger som venter måneder på en undersøkelse eller operasjon, kan derfor delstatsvalget oppleves minst like konkret som kampen om hvem som skal sitte i presidentpalasset i Brasília.
Entreprenørskap går på tvers av høyre og venstre
128 kandidater lover også forskjellige former for støtte til entreprenører. Her finner vi forslag om lettere tilgang til kreditt, støtte til etablering av nye virksomheter og tiltak for å lære unge om entreprenørskap allerede på videregående skole.
Et interessant trekk er at entreprenørskap ikke bare presenteres som økonomisk politikk.
Flere kandidater – både på venstre- og høyresiden – kobler kvinnelig entreprenørskap til kampen mot vold mot kvinner. Tanken er at større økonomisk selvstendighet kan gjøre det lettere for kvinner å komme seg ut av voldelige forhold og redusere den økonomiske avhengigheten av en partner.
Det illustrerer også hvor vanskelig det kan være å plassere alle brasilianske politiske forslag langs en enkel høyre–venstre-akse.
Lengre skoledager
120 kandidater vil beholde eller utvide ordningen med heldagsskole. Også her varierer innholdet betydelig. Noen nøyer seg med å love flere skoler med undervisning hele dagen. Andre vil bruke den ekstra tiden til yrkesfag, idrett, musikk og andre aktiviteter.
Heldagsskole har lenge vært en del av den brasilianske utdanningsdebatten. For mange familier handler den ikke bare om utdanning. En lengre skoledag kan også gjøre hverdagen enklere for foreldre som arbeider hele dagen.
Kunstig intelligens har kommet inn i valgkampen
En av de tydeligste forskjellene fra tidligere brasilianske valg er kunstig intelligens. 112 av kandidatene – 57 prosent – nevner bruk eller utvikling av KI i sine programmer. Teknologien dukker opp på svært forskjellige områder.
Noen vil bruke kunstig intelligens i helsevesenet for å prioritere pasienter og redusere køer. Andre ser KI som et verktøy for å effektivisere offentlig administrasjon. Det finnes også kandidater som ønsker å stimulere utviklingen av en brasiliansk KI-industri eller innføre mer undervisning om teknologien i skolen.
Det sier noe om hvor raskt temaet har beveget seg fra teknologiselskaper og universiteter og inn i vanlig brasiliansk politikk.
Staten skal på mobilen
Nesten like mange – 111 kandidater – lover en mer digital offentlig sektor. Målet er gjerne at innbyggerne skal kunne løse flere oppgaver på nett uten å måtte møte opp på offentlige kontorer.
Men også her ser Brasil svært forskjellig ut avhengig av hvor man befinner seg. I de største byene handler digitalisering gjerne om effektivisering. I deler av Amazonas og andre områder med store avstander kan en digital offentlig tjeneste derimot være avhengig av noe langt mer grunnleggende: at befolkningen faktisk har stabil tilgang til internett.
Digitalisering og utbygging av internett blir derfor to sider av samme sak.
Presidentvalget er bare en del av valget
Det er lett å følge et brasiliansk valg som en kamp mellom Lula og Bolsonaro-leiren. Og kampen om presidentembetet vil naturligvis få mest internasjonal oppmerksomhet.
Men Brasil er en føderasjon, og guvernørene har betydelig politisk makt.
De politiske alliansene i delstatene følger heller ikke alltid den nasjonale konflikten. Lokale partier og kandidater kan samarbeide på tvers av blokkene vi kjenner fra presidentvalget, og enkelte guvernørkandidater forsøker bevisst å holde avstand til presidentkampen. Det ser vi også i årets valgkamp.
I Piauí ligger for eksempel sittende guvernør Rafael Fonteles fra Lulas PT svært godt an, mens andre delstater har helt andre politiske styrkeforhold. I São Paulo står tidligere finansminister Fernando Haddad fra PT mot sittende guvernør Tarcísio de Freitas, som er en sentral alliert av Bolsonaro-leiren.
Resultatet 4. oktober vil derfor ikke bare fortelle oss hvem brasilianerne ønsker som president.
Det vil også avgjøre hvem som skal styre skolene, politiet, store deler av helsevesenet og viktige investeringer i hver enkelt delstat. Og kanskje sier de 193 regjeringsprogrammene noe interessant om Brasil akkurat nå.
Til tross for den harde nasjonale polariseringen mellom Lula og Bolsonaro er det ikke først og fremst de store ideologiske spørsmålene som går igjen når kandidatene beskriver hva de ønsker å gjøre i delstatene.
Det er lærernes lønn. Kriminalitet. Køen på sykehuset. Jobber. Skolen barna går på. Og stadig oftere: hvordan teknologi kan brukes til å få staten til å fungere bedre. Når brasilianerne går til urnene 4. oktober, stemmer de derfor ikke bare over hvilken politisk retning Brasil skal ta. De stemmer også over hvem de tror kan få hverdagen til å fungere.
Artikkelen bruker KI-genererte bilder og er utarbeidet i samarbeid med et KI-verktøy, som er brukt til research, struktur og tekstutkast. Den endelige teksten er redigert og kvalitetssikret av HeiaBrasil, som står ansvarlig for innholdet. Kilder innebærer blant andre reuters.com, g1.globo.com og estadao.com.br.
