Søndag 5. oktober skal 141 millioner brasilianere fylle opp valglokalene for å velge den som skal regjere landet de neste 4 årene. Det er flere presidentkandidater, og den sittende presidenten Dilma Rousseff har ledet meningsmålingene hele veien. Likevel er det to andre kandidater som kjemper om å bli med videre til valgets 2. omgang, Marina Silva og Aécio Neves. Det er valg i Brasil!
Valget i Brasil er langt fra å være avgjort, og det er ingen overdrivelse å si at Brasil står foran sitt viktigste valg. Landet har i de siste 10-15 årene seilet opp som et av verdens viktigste, og har blitt en sentral aktør i verdens økonomi. Allikevel har Brasil gått fra å ha en økning i sitt BNP på over 7 % i 2010 til under 1 % i 2014 (prognoser fra IBGE). Nedgangen i flere kvartaler er et kjennetegn på resesjon, og frykten for inflasjonen og økt arbeidsledighet gjør brasilianere til å stille spørsmål om nåværende regjeringen er den riktige for å takle denne tøffe perioden. I flere medier i Brasil omtales Dilmas regjeringen som den som har ødelagt den brasilianske økonomien.
Teknokrat og administrator
Dilma Rousseffs (Partido dos Trabalhadores-PT) viktigste seier i sin periode som president er uten tvil å kunne vise til at 22 millioner brasilianere har kommet ut av fattigdommen. I hvilken grad er dette resultat av Dilmas politikk eller en arv etter Lulas 2 perioder som president (2003-2011) kan man lure på. Uansett er de fleste I Brasil enige at det økonomiske grunnlaget for landets vellykket sosialpolitikk kommer fra Lulas forgjenger, Fernando Henrique Cardos0 (1995-2003) fra det sosial-demokratiske partiet PSDB.
Dilma Rousseff er sett i Brasil som en teknokrat, uten noen politisk karisma og som ofte nekter å stille til politiske debatter. Allikevel klarer Rousseff å få i havn de krevende alliansene i den brasilianske kongressen for å styre landet, og føre sin politikk. Men nettopp disse alliansene har vært gjenstand for flere skandaler som har involvert Dilmas partiet PT. Flere toppskikkelser i partiet er blitt anklaget og dømt for å kjøpe stemmer i kongressen for å få gjennomført partiets politikk. Rousseff selv har ikke vært anklaget for korrupsjon.
Delstatspolitikker
Aécio Neves (Partido da Social Democracia Brasileira-PSDB) har vært guvernør i to perioder i delstaten Minas Gerais, landets 3. rikeste og neststørste i antall innbyggere. I den første perioden fikk Aécio 57,7 % av stemmene og i den andre, imponerende 73%. Aécios fokus i presidentkampanjen har så langt å få landet tilbake på det økonomiske sporet som sin mentor Fernando Henrique Cardoso la til grunn i 2003. Den politiske suksessen og rykten som Neves nyter i sin delstat Minas Gerais har ikke spredt seg til resten av landet, og mens Aécio er favoritten blant velgerne som tjener over 10 minstelønn, er han den som trekker de færreste stemmer blant de som tjener under 5 minstelønn. Aécios fokus på økonomi skremmer de fattige brasilianere som har nyttet godt av Dilmas og Lulas sosialpolitikk.
Den 3. veien
Marina Silva (Partido Socialista Brasileiro, PSB) er den største jokeren i valget. Hun var opprinnelig visepresidentkandidat for Eduardo Campos, som omkom i en tragisk flyulykke i august i år. Eduardo lå langt nede i 3. plass, og noen få dager etter at Marina tok over hans kandidatplass klatret hun opp i meningsmålingene. I noen få uker sto hun likt med Dilma Rousseff på toppen av meningsmålingene. Marina Lima har en personlig historie som likner litt på Lulas. Hun kommer fra en fattig familie i den fjerne delstaten Acre, midt i Amazonas jungelen og ved grensen til Bolivia og Peru. Marina var analfabet inntil hun var 16 år og var døden nær flere ganger på grunn av malaria smitte og hepatitts. Som miljøforkjemper jobbet hun for å redusere avskoging i Amazonas, og med en fortid i PT, (samme parti som Lula og Dilma Rousseff), var Marina senere aktuell som miljøvernminister i Lulas første mandat. Etter uenigheter med resten av Lulas politiske støttespillere gikk Marina av i protest i 2008, og i 2009 byttet hun partiet til Partido Verde (De Grønne). Marina fikk status som en verdig politiker med høy moral, noe som ytterste få brasilianske politikere kan skrytte av. I 2010 stilte hun til valg og fikk overraskende 20% av stemmene, men som ikke var nok for å gå videre til valgets 2. omgang.
De siste ukene har Marina vært skyteskive i valgkampen, og både Dilma og Aécio har gravet dypt for å finne alt som kan svartemæle hennes politiske standpunkter. Blant annet blir Marinas kampanje anklaget for å være styrt av politiske og religiøse grupper, som bestemmer hennes politiske platfform. Marina har vært en forkjemper for likeverd i det brasilianske samfunnet, og har forsøkt å presentere en politikk som ikke baserer seg i de tradisjonelle oppfatninger av brasiliansk politikk. Dette har ført til at hun skårer høyest blant velgerne mellom 16 og 24 år. Samtidig er Marina dypt religiøs og mener blant annet at ekteskapet er en hellig institusjon forbeholdt for en mann og en kvinne. Hun er også prinsipielt mot abort. Disse og andre tilnærmede fundamentalistiske religiøse standpunkter gjør at Marina kan også hente mange stemmer blant pinsebevegelsen i Brasil. De evangeliske kirkene vokser raskest i Brasil, og teller nå i underkant av 40 millioner mennesker.
Marinas diskurs blir sett av mange som ytterst naivt, ideologisk og lite gjennomførbar i dagens politisk landskap. Marina er ikke kjent for å bygge allianser, noe som er avgjørende for å kunne lykkes med en kongress som består av representanter for 22 partier.
Valgthriller og 2. omgang
Hver uke kommer det flere meningsmålinger, og hvis nåværende president Dilma Rousseff, leder soleklart med 39% av intensjoner, er forskjellen mellom Marina Silva med 25% og Aécio Neves med 19% minkende.
Det vil være en kamp helt til valglokalene stenger kl. 17 (brasiliansk tid) for å vite hvem som blir Dilmas utfordrer i valgets 2. omgang – som blir nødvendig hvis ikke en kandidat når 50% av stemmene +1. Det er altså høyst sannsynlig at det blir en omgang, som skjer i så fall 26. oktober.
Brasil og Norge
Ingen norske politikere har uttalt seg om det brasilianske valget, og har heller ikke offentliggjort den norske regjeringens standpunkt til de ulike presidentkandidater. Allikevel er valget i Brasil viktig for norske interesserer i landet og i regionen. Det er enorme norske investeringer i Brasil, som er Norges 3. Største handelspartner etter EU og USA. Samarbeidet mellom de to landene har økt på forskjellige områder i tillegg til den tradisjonelle olje- og shippingindustri. Samtidig er utenrikspolitikk et sjeldent emne i brasiliansk valgkamp, og det er tvilsom om en endring i landets styre vil påvirke samarbeidet mellom Norge og Brasil i stor grad.
Følg oss på Twitter eller på Facebook for oppdatering av valg i Brasil.
Vil du vite mer om hvordan valget foregår i Brasil? Besøk TSEs engelske sider.