Søndag 4. oktober går brasilianerne til urnene i første runde av presidentvalget. Dersom ingen får mer enn halvparten av de gyldige stemmene, blir det en andre valgomgang 25. oktober.
Tolv kandidater stiller til valg. Blant dem er sittende president Luiz Inácio Lula da Silva fra Arbeiderpartiet PT og senator Flávio Bolsonaro fra det konservative PL, sønn av tidligere president Jair Bolsonaro. Men en tredje aktør har fått stadig større plass i debatten. Det er ingen tredje vei eller kandidat, men USA.
Lulas valgkamp mener Trump-administrasjonen forsøker å påvirke det politiske landskapet i Brasil. Flávio Bolsonaro har på sin side søkt et tettere forhold til Washington og til amerikanske konservative miljøer.
Foreløpig finnes det ikke offentlig dokumentasjon som fastslår at den amerikanske regjeringen forsøker å manipulere selve valget eller sikre seier til en bestemt kandidat. Likevel er det gode indiser og ikke minst historikken, som får mange til å tenke på at det er en reel fare for at USA kan ha større innblanding enn det som kan være innenfor demokratiske rammer.
Et annerledes USA enn i 2022
USA spilte også en rolle rundt det brasilianske presidentvalget for fire år siden – men på en svært annerledes måte.
Da Lula vant valget i 2022, var Biden-administrasjonen raskt ute med å anerkjenne valgresultatet. Det skjedde etter en valgkamp der Bolsonaro gjentatte ganger hadde uttrykt mistillit til Brasils elektroniske valgsystem. Den raske internasjonale anerkjennelsen ble av flere analytikere sett som viktig for å redusere muligheten for en mer omfattende bestridelse av resultatet.
Fire år senere er Donald Trump tilbake i Det hvite huset, mens Jair Bolsonaro er ute av presidentvalget og sønnen Flávio forsøker å føre familiens politiske prosjekt videre. Samtidig har forholdet mellom USA og Brasil blitt langt vanskeligere.
Trump-administrasjonen og Lula-regjeringen har vært uenige om blant annet handel, regulering av amerikanske teknologiselskaper og behandlingen av Jair Bolsonaro og hans politiske allierte. Mange i Brasil mener at forholdet mellom de to landene har aldri vært dårligere. Med dette har amerikansk politikk blitt en del av den brasilianske valgkampen på en måte som var vanskelig å forestille seg for bare få år siden.
Hva er egentlig valginnblanding?
Land forsøker hele tiden å påvirke hverandre. Regjeringer kritiserer andre regjeringer, innfører toll og sanksjoner, møter opposisjonspolitikere og forsøker å fremme egne økonomiske og sikkerhetspolitiske interesser. Det er en normal del av internasjonal politikk.
Problemet oppstår når slik påvirkning begynner å gripe inn i et annet lands demokratiske prosesser. Er det innblanding dersom en amerikansk president offentlig støtter en kandidat i et annet land? Hva om økonomiske fordeler gjøres avhengige av et bestemt valgresultat? Hva med møter mellom diplomater og politiske influensere? Eller forbindelser mellom politiske nettverk i forskjellige land? Og hva skjer når private teknologiselskaper, som kontrollerer mye av infrastrukturen for den offentlige samtalen, samtidig har egne konflikter med en av regjeringene som stiller til valg? Det er dette Brasil nå står midt oppe i.
Lula ber om etterforskning
Lula-regjeringen har de siste månedene uttrykt økende bekymring for amerikansk innblanding.
Den 23. september ba Lulas valgkamp Brasils høyesterett og valgdomstol om å undersøke mulig amerikansk påvirkning. Kampanjen ønsker også at forbindelser mellom Flávio Bolsonaros politiske miljø og amerikanske aktører granskes.
Mistankene dreier seg blant annet om forbindelser mellom brasilianske konservative miljøer og amerikanske organisasjoner. Brasilianske medier har omtalt kontakt mellom brasilianske aktører og Rockbridge Network, et konservativt amerikansk nettverk med forbindelser til visepresident J.D. Vance.
Lulas parti, ønsker at myndighetene undersøker om utenlandske penger kan ha blitt brukt i den brasilianske valgkampen. Utenlandsk finansiering er forbudt etter brasiliansk valglov. Men enn så lenge er ingen bevis funnet.
Politiske forbindelser mellom konservative i Brasil og USA er heller ikke i seg selv ulovlige. Som på venstresiden finnes det internasjonale nettverk, organisasjoner og ideologiske forbindelser på høyresiden.
Det avgjørende demokratiske spørsmålet er derfor ikke hvem disse gruppene sympatiserer med, men om forbindelsene holder seg innenfor lovens rammer.
«Jeg ville aldri utelukket det»
Den amerikanske journalisten Jon Lee Anderson mener situasjonen i Brasil må ses som en del av en større utvikling.
Anderson har dekket Latin-Amerika siden 1980-tallet og har vært journalist i The New Yorker siden 1998. I et intervju med BBC News Brasil uttrykker han sterk bekymring for Trump-administrasjonens politikk overfor regionen.
Han mener det ikke er mulig å utelukke at USA kan forsøke å påvirke det brasilianske valget. Dette er Andersons vurdering, ikke dokumentasjon på at slik innblanding faktisk finner sted. Men han peker på et viktig trekk ved dagens politiske situasjon: USA har igjen begynt å betrakte Latin-Amerika som et område av stor strategisk betydning.
Samtidig har flere latinamerikanske politikere utviklet nære forbindelser til Trump og den amerikanske MAGA-bevegelsen. Det betyr ikke nødvendigvis at Washington kontrollerer disse politikerne. Ideologiske bevegelser har alltid krysset landegrenser.
Men maktforholdet er asymmetrisk. USA har økonomiske, diplomatiske og teknologiske virkemidler som ingen latinamerikansk stat kan matche.
Kina er også en del av bildet
Det er samtidig viktig å se amerikansk interesse for Brasil i et større geopolitisk perspektiv. Heia Brasil har tidligere skrevet om det stadig tettere forholdet til Kina, som er nå Brasils største handelspartner. Brasil samarbeider også med Kina gjennom BRICS og har lenge forsøkt å føre en utenrikspolitikk med betydelig selvstendighet fra Washington.
For USA handler Brasil derfor ikke bare om Lula eller Bolsonaro. Landet har mer enn 200 millioner innbyggere, er Latin-Amerikas største økonomi og sitter på enorme naturressurser. Det er en viktig regional makt i en tid der rivaliseringen mellom USA og Kina preger stadig mer av verdenspolitikken.
En amerikansk regjering vil ha strategiske interesser i hvilken retning Brasil beveger seg, uansett hvem som sitter i Det hvite hus.
Teknologiselskapenes nye makt
En annen dimensjon er vanskeligere å plassere innenfor tradisjonell utenrikspolitikk. Google, Meta og andre amerikanske teknologiselskaper kontrollerer plattformer som har enorm betydning for den politiske debatten i Brasil.
WhatsApp, Instagram, Facebook og YouTube er ikke bare steder der brasilianere diskuterer politikk. For millioner av mennesker er de blant de viktigste kanalene for politisk informasjon.
Samtidig har brasilianske myndigheter og teknologiselskapene vært uenige om regulering. Lula-regjeringen ønsker større ansvar for innhold som publiseres på plattformene. Selskapene og deres støttespillere advarer mot regler de mener kan begrense ytringsfriheten. Dette skaper et demokratisk dilemma som ikke er unikt for Brasil.
Private selskaper kan påvirke hvilke stemmer som blir hørt, samtidig som beslutningene deres ikke nødvendigvis er underlagt den samme demokratiske kontrollen som statlige institusjoner. Det betyr ikke at selskapene manipulerer valget. Men deres makt gjør spørsmålet om åpenhet og like spilleregler stadig viktigere.
Historien gjør spørsmålet følsomt
Debatten om amerikansk innflytelse har også en historisk bakgrunn. USA støttet militærkuppet som avsatte president João Goulart i 1964. Det innledet et militærdiktatur som varte i 21 år.
Dagens Brasil er et helt annet land, med demokratiske institusjoner, en sterk valgmyndighet, et aktivt sivilsamfunn og internasjonale observatører. Likevel gjør historien at spørsmål om amerikansk innblanding får en særlig betydning i Brasil. Det gjelder også på den andre siden av den politiske konflikten.
Et demokrati må kunne undersøke mistanker om utenlandsk påvirkning uten på forhånd å konkludere med at en politisk motstander er skyldig. Hvis begrepet «utenlandsk innblanding» brukes uten tilstrekkelig dokumentasjon, kan det selv bli et politisk våpen.
Europa følger med
For norske lesere er det også interessant å se på hvordan europeiske land forholder seg til situasjonen.
Ifølge BBC News Brasil er europeiske ambassadører i Brasil oppmerksomme på muligheten for strid rundt valgresultatet. Det er ventet at de vil koordinere sine reaksjoner når resultatet foreligger.
Det betyr ikke at europeiske regjeringer på forhånd har bestemt hvilket politisk utfall de ønsker, eller hvordan de vil reagere i enhver situasjon.
Men erfaringene fra 2022 viser hvorfor internasjonal anerkjennelse kan få betydning.
Da kom reaksjonene raskt etter at brasilianske valgmyndigheter hadde erklært Lula som vinner. Det bidro til å etablere et tydelig internasjonalt utgangspunkt: valgresultatet som ble kunngjort av Brasils institusjoner, skulle respekteres.
I et scenario der resultatet blir bestridt i 2026, kan Europa derfor få en viktig rolle – ikke som støtte til Lula eller Flávio Bolsonaro, men gjennom sitt syn på selve valgprosessen.
For Norge og resten av Europa er dette også et prinsipielt spørsmål. Dersom utenlandske stormakter forsøker å påvirke demokratiske valg gjennom økonomisk press, teknologi eller andre virkemidler, er problemstillingen langt fra begrenset til Latin-Amerika.
Respekt for valgresultater og staters politiske selvbestemmelse er prinsipper som også står sentralt i europeisk utenriks- og sikkerhetspolitikk.
Hva skjer dagen etter valget?
Kanskje kommer den viktigste testen først etter at stemmene er talt.
Flávio Bolsonaro har, på samme måten som sin far Jair, uttrykt tvil om det elektroniske valgsystemet uten å presentere dokumentasjon på systematisk valgfusk. Dersom resultatet blir jevnt, kan reaksjonen fra andre land derfor få større betydning.
Trump-administrasjonen har sagt at USA vil respektere en regjering valgt av brasilianerne gjennom «frie og rettferdige» valg. Spørsmålet enkelte brasilianske analytikere stiller, er hva som vil skje dersom Washington og Brasils valgmyndigheter skulle ha forskjellige oppfatninger av hva disse ordene innebærer. Her kan Europa bli en viktig aktør.
En koordinert europeisk reaksjon på det offisielle valgresultatet vil kunne få diplomatisk betydning dersom Washington skulle velge en annen linje. Brasil vil dessuten ha internasjonale valgobservatører, blant annet fra Organisasjonen av amerikanske stater (OAS) og EU.
Andre analytikere mener samtidig at frykten for en alvorlig konflikt mellom Washington og Brasília kan være overdrevet.
USA og Brasil har omfattende forbindelser innen handel, diplomati, forsvar og kriminalitetsbekjempelse. Disse relasjonene forvaltes av institusjoner som består uavhengig av hvem som er president.
Demokratiet må tåle begge spørsmålene
Det er foreløpig ikke dokumentert at Trump-administrasjonen forsøker å sikre Flávio Bolsonaro presidentembetet.
Det er likevel legitimt å undersøke om utenlandske myndigheter, organisasjoner eller penger forsøker å påvirke et demokratisk valg.
Samtidig må slike undersøkelser selv følge demokratiske prinsipper. Mistanke kan ikke erstatte bevis, og kontakt med utenlandske politikere eller organisasjoner kan ikke automatisk behandles som illegitim innblanding.
Det er nettopp dette som gjør den brasilianske situasjonen interessant langt utover landets grenser.
I en verden der politikk, penger, sosiale medier og internasjonale ideologiske bevegelser flyter stadig lettere over landegrensene, har det blitt vanskeligere å definere hvor et lands demokratiske offentlighet begynner og slutter.
For Brasil handler valget derfor om mer enn Lula, Bolsonaro og Trump.
Det handler også om et spørsmål som både Brasil, Norge og resten av Europa må forholde seg til. Hvem skal få påvirke et demokratisk valg – og hvor går grensen mellom påvirkning og innblanding?
Artikkelen bruker KI-genererte bilder og er utarbeidet i samarbeid med et KI-verktøy, som er brukt til struktur og tekstutkast. Den endelige teksten er redigert og kvalitetssikret av HeiaBrasil, som står ansvarlig for innholdet.
