Boken Brasil i sol og skygge er den andre av en rekke bøker om Brasil som kommer ut på det norske markedet i år. Journalisten Arne Halvorsen som har bodd i Brasil siden 1999, og vært korrespondent for flere norske aviser står bak boken.
Halvorsen har vært med på mye spennende i Brasil, så mye spennende at han ikke klarer å se forskjellen mellom de viktige og mindre viktige hendelser. Boken er et stort og ambisiøst prosjekt, men her gaper Halvorsen over for mye. Skal man realisere den vanskelige oppgaven det er å fortelle Brasils historie, må man ta oppgaven på alvor. Etter så mange år i Brasil hadde vi forventet mere av Halvorsen.
«Kaffe og Bacalao» heter første kapittel i boken som handler om nordmenn i Brasil. En dårlig åpning som virker mer som et takkebrev fra Halvorsen til businessmenn i landet, som har fôret han med nyheter de siste 15 årene. Allerede her opplever leseren noe som er en gjenganger i boken, at forfatteren alltid plasserer seg i sentrum av fortellingen. Boken blir altså en fortelling om Arne Halvorsens forhold til Brasil, og ikke en bok om Brasil.
Boken forsterker gamle stereotypier og har en del faktafeil. Mens Halvorsen noen ganger går raskt gjennom viktige og betydningsfulle hendelser i brasilianske historie – som når han bruker syv sider på 21 år med diktatur, bruker forfatteren mye plass på andre mer oppbrukte temaer – 18 sider i kapittelet Samba, karneval, såpe og bøker.
Løsningen med å samle alle bildene i midten av boken virker dårlig. Men kanskje det er like greit å slippe å se en haug av bilder med nakne indianere, strender og favelaer som du lett finner på Google?
Boken er som en dårlig skolebok, som jeg håper mine barn slipper å måtte lese. Som korrespondet for NRK, TV2, Aftenposten og Dagbladet hadde jeg ønsket at Halvorsen skulle presentere et Brasil som handler om mer enn fotball, samba og karneval. For det har vi hørt nok av fra før.
Boken utgis av Pax Forlag.