Kronikken er blitt publisert i dagens Aftenposten (7.8.2016)
Det er ingen tvil i at OL er et diskutabelt tema, og med god grunn. Verdens største idrettsarrangement koster mange milliarder kroner, og ja, med usikre resultater både innenfor og utenfor idrettsarenaer er en diskusjon om effekter av OL mer enn nødvendig. Når det er slik at sommer-OL er i gang er det viktig å bruke riktig fakta når man skal se på hvordan arrangementet har påvirket byen.
Det er viktig å tenke på at konteksten da Brasil og Rio fikk tildelt fotball-VM og sommer-OL er endret dramatisk. Brasil er ikke lenger et land med stor økonomisk vekst, politisk stabilt og med gode framtidsutsikter. Tvert imot, landet er blitt delt, har en president som stilles til riksrett, er inn i en resesjon, økende arbeidsledighet og framtidsutsiktene er mild sagt usikre. Den helomvending av den brasilianske virkeligheten er blitt merkbar de siste 2, 3 årene.
Det er likevel svakt å argumentere mot sommer-OL i Rio med bakgrunn i data og påstander som dreier seg om fotball-VM. Sommer-OL er et byprosjekt, og i mye mindre grad et prosjekt for Brasil, som land. Kostnadsstørrelsen er annerledes, organisering er annerledes og gevinstene er også annerledes.
Den økonomiske modellen for sommer-OL i Rio har sørget for at private investeringer har dekket stor del av kostnadene. 57% av de NOK 104 milliarder kommer fra private investeringer, og 2/3 av disse investeringene går til det man kaller for arven etter OL, eller varige prosjekter for byens infrastruktur. Investeringer i byens infrastruktur knyttet til sommer-OL i Rio er større enn det som er blitt investert i alle 12 vertsbyer under fotball-VM, skrev den amerikanske kredittratingbyrå Moody’s.
Håndgripelige gevinster er allerede mange. Gjennom statlige overføringer som ikke hadde kommet uten sommer-OL i Rio har byen fått realisert mange nødvendige infrastrukturelle prosjekter. Når det gjelder mobilitet er byen blitt bedre koblet sammen, og dekning av offentlig transporttilbud vil øke fra 18% i 2009 til 63% innen 2017. Ser man på Rios kart med transport tilbud er det umulig å argumentere at disse forbedringene ikke når de fattigste områdene i byen.
Mitt barndomsparadis i Rio er faktisk i Campo Grande, en fattig bydel av Rio, lenger vest for der den olympiske parken i Barra da Tijuca ligger, og enda lengre fra byens turistattraksjoner. Frem til 2012 var Campo Grande koblet til det kjente Copacabana-området, på den andre siden av byen, gjennom en kronglete vei og man brukte i underkant av 2 timer på turen. I 2014 var jeg i Rio med mine egne barn og tok turen til deres oldemor. Gjennom en forbedret vei og en ny tunnel ble turen på rundt 45 minutter. 150 nye km veier, et mer omfattende t-banenett, og andre forbedringer innenfor transport gjør at folk fra flere bydeler får lettere tilgang til hele byen. Andre store og viktige prosjekter som er blitt gjennomført i forbindelse med OL i Rio dreier seg om flomkontroll, miljørehabilitering, renseanlegg og Latin Amerikas mest moderne avfallsbehandlingsanlegg. De aller fleste i de vestligste og nordligste områder i byen, som også er kjent for å være de fattigste områdene i byen. De som kjenner byen, vet hvor sårt vi trenger disse forbedringene.
Investeringer i OL-anlegg utgjør 17% av alle investeringer knyttet til OL-prosjektet, og private investeringer har dekket 64% av kostnadene. Igjen må Rio-OL sees uavhengig av andre prosjekter. London-OL betalte NOK 126 milliarder kun i OL-anlegg og kostnader knyttet til organisering av lekene. Dette er NOK 22 milliarder mer enn Rio investerer i hele OL-prosjektet, inkludert infrastrukturelle forbedringer. Så ja, det finnes forskjellige måter å løse sammen oppgave på, og dette trenger ikke å gå på bekostning av viktige samfunnsområder og –oppgaver.
Brasil og Rio har store og kjente utfordringer når det gjelder utdanning og helsetjenester. Igjen, er det viktig å se på fakta, og ikke bli revet av store overskrifter. Offentlige investeringer i OL-prosjektet (anlegg og organisering) utgjorde kun NOK 2 milliarder. Dette er i underkant av 2% av de NOK 172 milliarder som er blitt investert i utdanning og helsetjenester i byen. 305 nye skoler og 170 helsestasjoner er blitt bygd i Rio i perioden mellom 2009 og 2016.
En ny studie fra det brasilianske forskningsinstitutt Fundação Getúlio Vargas, viser at det olympiske prosjektet har vært positivt for Rio de Janeiro. Til tross for den alvorlige økonomiske krisen som rammer landet og byen, viser studiet at gjennomsnittlig inntekt i Rio har økt 30% i perioden 2008 til 2016, mens økning i resten av landet er på 19,6%. Økning i perioden mellom 1998 og 2008, før tildeling av sommerlekene, var på 6,1%. Økning i inntekten fordeler seg også gjennom hele den sosiale pyramiden. Inntekten for de 5% fattigste i byen har vokst 29,3%, mens økningen for de 5% rikeste har vært på 19,96%. Studiet viser også at Rio de Janeiros er byen i landet med størst økonomisk vekst siden 2013.
Sommer-OL har gitt Rio de Janeiro mange muligheter. Noen av dem er blitt bedre utnyttet enn andre, men å si at sommer-OL er en fryktelig dårlig idé, er bare så fryktelig feil. Man skal ikke ha for store forventninger til at et arrangement som OL skal løse alle problemer i en dynamisk og svær by med 6,2 millioner innbyggere. Forbedringene OL allerede nå har bragt til Rio de Janeiro vil med sikkerhet være viktig for videreutvikling av byen som fortsatt er Sør-Amerikas hovedreisemål, og som nordmenn vil fortsette å besøke i mange år fremover.
Bli med på vår OL-konkurranse! Fortell dine venner om Heia Brasil!
Marker (tagg) dine venner på kommentarfeltet på denne posten, enten på nettsiden eller på Facebook. Du vi bli med i trekning av kule OL-effekter direkte fra Rio de Janeiro. Du får et lodd i konkurransen for hver venn du markerer (tagger) på kommentaren og som klikker Like på Facebooksiden til Heia Brasil.
Husk å følge oss på Twitter og på Facebook for hyppige oppdateringer og ferske nyheter fra Brasil.
