En lengre versjon av denne teksten er blitt publisert som en kronikk på TV2’s nettside. Kronikken finner du her.
De fleste har fått med seg boikottdebatten om Qatar-VM. Qatar er et land som har en helt annen forståelse av de universelle menneskerettighetene enn de fleste land i verden; et land som fikk tildelt fotball-VM under korrupte omstendigheter; et land som sakte, men sikkert får større del i verdens økonomi og stadig mer geopolitisk makt. Dette er fakta.
Det siste året har Norge spilt en viktig rolle ved å tydeliggjøre forholdene arbeidsmigrantene i Qatar opplever. Dette har ført til en stadig større bevisstgjøringskampanje i Norge, som har kulminert med et boikottforslag fra flere klubber og fotballsupportere. Boikotten ble likevel stemt ned av Norges Fotballforbund. Den stadig økende medieoppmerksomheten det siste året finner støtte i et omfattende arbeid en håndfull journalister har gjort over lang tid for å avdekke den systematiske korrupsjonen i FIFA, og makten verdens fotballorganisasjon har fått i politikken. Hendelser som er blitt avdekket de siste månedene gir gode grunner til å kreve en reform av organisasjonen.
FIFA er en internasjonal organisasjon som består av 211 nasjonale fotballforbund, og til tross for at norske media desperat insisterer på å portrettere FIFAs kritikk og ønsket om reformasjon som et krav fra hele verden, er sannheten en helt annen.
NRK melder at seertallene i Norge er mer enn halvert når man sammenlikner med forrige VM i Russland. Fra 518.000 til 227.000 seere. Samtidig, slår VM i Qatar stadige nye seerrekorder over hele verden (se nederst på denne siden). Boikottkampanjen vedrørende Qatar-VM og FIFA-kritikk har vært, og er et nord-europeisk fenomen. Debatten om korrupsjon i FIFA og brudd på menneskerettighetene i Qatar svinner hen jo lengre vekk man kommer fra de velfungerende velferdsstatene i den rikeste delen av verden. Skal FIFA reformeres må denne debatten tre ut av det nord-europeiske ekkokammeret, og kommunisere til resten av verden. Dette er lettere sagt enn gjort, og det vil ikke skje over natten.
FIFA bygger opp under en kompleks struktur og har klart å samle en organisasjon hvor forskjellige land med ideer, verdier, holdninger, regler, vaner, tradisjoner og moralske og religiøse leveregler ikke nødvendigvis passer like godt i alle medlemslandene. På godt og vondt har FIFA faktisk flere medlemmer enn FN, og forskjellene mellom medlemslandene er så store at kampen om likestilling, klima og miljø dessverre ofte må vike for kampen om trygghet, mat på bordet og tak over hodet. I mange av disse landene er fotball en flukt fra hverdagens problemer. Da skal man slappe av, heie på laget sitt og samles i et felleskap. I mindre grad gjelder dette også i en del europeiske land, men også i vest-europeiske land og land som Brasil og Argentina henger i tillegg det å vinne VM ekstremt høyt. Da er det lite vits å svartmale et mesterskap man har en stor mulighet til å gå hele veien. Dette ser man tydelig når man saumfarer mediebildet om fotball-VM i flere europeiske land, og land på andre kontinenter.
For å nå ut til flere av medlemslandene i FIFA, må de nord-europeiske landene som har gått i fronten for denne kampanjen forstå kompleksiteten av problemstillingen, og tilpasse kommunikasjonen sin fra et regionalt til et globalt, men også lokalt perspektiv. De må forstå betydningen og makten fotballen har i den enkeltes liv særlig utenfor velferdsstatens bastioner, og endre den gamle «vi vet bedre hvordan du skal leve livet ditt-diskursen». De som støtter Qatar-VM bruker rasisme og diskriminering for å forsvare seg mot kritikken. Dette må ikke avvises som beleilige argumenter, men forstås i et historisk perspektiv der vestlig makt og eurosentrisme har preget og preger livet til hundrevis millioner, hvis ikke milliarder av mennesker den dag i dag.
VM i Qatar slår rekorder i alle kontinenter.
- 27. November spilte Japan og Costa Rica, og kun i Japan så 36.37 millioner mennesker på kampen. Dette er 10% mer enn seertallene for kampen mot Tyskland, som japanerne vant, og 74% flere seere enn gjennomsnittlig seertallet for Japans gruppespillets kamper under VM i 2018.
- 24. November spilte Sør-Korea mot Uruguay med et seertall på 11.14 millioner, som er 18% høyere enn gjennomsnittlig seertallet for Sør-Koreas gruppespillets kamper under VM i 2018, og hele 97% høyere enn VM i Brasil i 2014.
- 27. November så 65% av TV-seerne i Spania, kampen mot Tyskland. 11.9 millioner så på kampen på La1 og GOL MUNDIAL. Dette seertallet er høyere enn tilsvarende for Spanias kamper i gruppespillet under VM i Russland.
- 76,6% av TV-apparatene i Nederland så på kampen mot Ecuador, noe som ga årets rekorden og som var høyere enn finalen i VM i 2018 (som Nederland ikke deltok).
- I Frankrike så 12.5 millioner kampen mot Australia. Dette er bare 100.000 lavere enn seertallet for Frankrikes åpningskampen under VM i 2018.
- I Portugal så 5.35 millioner mennesker åpningskampen mot Uruguay, som er landets ny rekord for seertallet under en VM-kamp.
- I USA ble kampen mot England sett av 19.65 millioner mennesker på FOX, som er det høyeste seertallet for en herre-fotballkamp kommentert på engelsk i USA. For spansk talende, ble rekorden slått da Argentina møt Mexico.
- I Mexico, så 20.96 millioner kampen mot Argentina.
- I Canada så 4.33 millioner kampen mot Kroatia. 17% flere enn de som så Canadas åpningskampen og 12% flere enn de som så på VM i 2018.
- I Argentina så 8.48 millioner kampen mot Mexico som er flere enn de som så åpningskampen mot Saudi Arabia, eller gjennomsnittet for kampene i gruppespillet under VM i 2018.
- I Brasil ble kampen mot Serbia sett av 74 millioner mennesker, som er det høyeste seertallet for Brasils åpningskampen siden 2006, og det mest sett TV-program på en torsdag de siste 20 år.
Kilde: FIFA.com/mktesportivo.com/Ladepeche.fr
Dette kunne ikke vært sagt bedre, Leo. Jeg har arbeidet i Rio de Janeiro i snart 14 år, og var der senest i forrige uke. Jeg fikk med meg 2 av Brasils kamper på storskjerm på Copacabana. Fantastisk!!!
Jeg kunne ikke lese ett ord om korrupsjon i FIFA, klima og likestilling i arrangørlandet Qatar da jeg var i Brasil i forrige uke. Ei heller noe om Qatars forhold til og behandling av homofile og landets brudd på menneskerettighetene.
Jeg har stor forståelse for nordmenn og skandinavers poengtering av disse forhold – men, som du sier – våre oppfatninger har våre normer og vårt verdigrunnlag som bakteppe for hva vi mener.
I mitt arbeid opplever jeg til stadighet at «vi vet bedre». Dette er en form for kulturimperalisme som desverre preger flere av de nordeuropeiske landene. I mitt arbeid blant fattige i noen av Rio de Janeiros slumområder, erkjente jeg raskt at det ikke finnes en feil måte og en riktig måte (vår måte) å gjøre ting på. Det finnes annerledes måter å gjøre ting på!
Gro Harlem Brundtland sa en gang; «Det er typisk norsk å være god» – men det får være måte på!
Skal man oppnå endringer i store internasjonale organisasjoner som f.eks. FIFA, må man finne en kommunikasjonsform som hensyntar at det er svært ulike kulturer i vår verden, og at det ikke er konstruktivt å tilnærme seg endringsdiskusjoner med «vi vet best».
For øvrig ønsker jeg Brasil hjertelig lykke til i utslagsrundene – og håper at vår kjære Edson Arantes do Nascimento får oppleve å se Brasil heve trofeet søndag 18. desember.