Saken ble publisert i VG onsdag 17. august.
Smilet sitter løst, og tonene er taktfaste, mens barna i orkesteret «Favela Brass» lager liv langs nyetablerte Boulevard Olímpico, et stykke nord for de mest kjente turiststrøkene i Rio de Janeiro. Like ved ligger cruiseskipet «Norwegian Getaway», og den vannbårne luksusboligen til de amerikanske NBA-stjernene, til kai. Her finner du Rio-lekenes solside.
I det spaserende folkehavet, i 31 varmende grader, er det lite som minner om hvor stusslig strøket var da en motorvei var vannets nærmeste nabo.
For da byen fikk OL, var renoveringen her et av prosjektene som ble satt i gang. Også en rekke andre steder i millionbyen har arrangementet medført en standardheving, som vil være der også etter at alle gullmedaljer er delt ut, og turistene har reist.
Forskjell for folk
– Jeg merker hvor stolt jeg blir av hva byen min har fått til. Det er gjort mye som vil utgjøre en forskjell i folks hverdag, sier Leonardo Doria (38) til VG.
Han flyttet herfra fra for 15 år siden og bosatte seg i Norge. Men hele tiden har han fulgt utviklingen i hjemlandet tett. Og det har ikke alltid vært like hyggelig:
■ Stor økonomisk vekst er snudd til politisk og økonomisk krise.
■ President Dilma Rousseff (68) skal stilles for riksrett for regnskapstriksing, og kritikken har haglet mot at et land, som så til de grader har sitt å slite med, bruker milliarder på to internasjonale idrettsfester på like mange år.
Leonardo Doria vil slett ikke glatte over at landet hans sliter – men mener det er viktig å få frem at OL-bildet ikke er så heldystert som mange vil ha det til.
Nå tar han VG med rundt i den sydende byen, for å vise at det ikke er slik at alle pengene som brukes til OL, svis av på to ukers moro.
Ved siden av den brennende OL-ilden, rett ved der promenaden starter, jubler tusener av fremmøtte over at hjemmehåpet Arthur Zanetti nettopp har turnet seg til sølv i de olympiske lekene, før mange legger turen ut langs vannet, forbi det hypermoderne «Morgendagsmuseet», og videre langs turområdet, som ble realisert etter at Brasil fikk OL.
Kortere reiser
Reisen til den olympiske bulevarden gikk først med de nye speedbussene BRT (bus rapid transitt), som har fått egne traseer der de suser forbi bilene. Den fortsatte med en splitter ny del av t-banesystemet i Barra da Tijuca, som bidrar til at byen er bundet sammen på en helt ny måte.
– Dette gjør at også personer fra fattige områder i byen kan komme seg rundt på en helt annen måte enn før. Der jeg før brukte to timer på å besøke farmor i et lite bemidlet strøk vest i millionbyen, tar reisen nå tre kvarter, sier Doria.
Nå bruker 38-åringen både bloggen heiabrasil.no og diverse innlegg i samfunnsdebatten, for å prøve å tegne et mer nyansert bilde av hvordan det går med Brasil.
– Det går an å være kritisk til IOC, og samtidig glede seg over løftet disse lekene gir Rio som by, sier Doria, og trekker frem en rekke OL-relaterte forhold han mener slår positivt ut, som oppgradering av flyplassen, utbedring av avfallssystemer, 150 kilometer nye veier og bedre flomkontroll.
Han synes også det har stor verdi at 1,7 millioner innbyggere får et bedre kloakkanlegg, i området rundt den olympiske parken i Deodoro.
Nå er det store spørsmålet hvordan hverdagen blir i Rio etter at lekene er over. Leonardo Doria legger ikke skjul på at mange han kjenner er bekymret, i en tid da landet er rammet ytterligere av oljeprisfallet, som inntraff lenge etter at de var tildelt OL, og der det ikke ser ut til å finnes raske løsninger på kriminalitetsproblemene.
– Selv vokste jeg opp i krisetider. Mange har sagt at brasilianere er best i verden til å takle kriser, fordi vi ikke er vant til annet. Men det er mange unge mennesker som ikke har denne erfaringen og har bare opplevd gode økonomiske tider i Brasil, sier Doria, som tross alt har tro på at hans kjære land skal komme gjennom problemene.
Og understreker igjen at det går an å glede seg over alt OL gir byen. Selv om ikke alle problemer blir løst av at idrettsutøvere kjemper om å være raskere, høyere og sterkere her.
