Brasil skal velge president
Om under en måned skal nesten 159 millioner brasilianere velge president. Mye har forandret seg siden det svært jevne presidentvalget i 2022. Likevel er det mye som føles kjent.
På venstresiden står Luiz Inácio Lula da Silva. På høyresiden står igjen navnet Bolsonaro. Men denne gangen er det ikke Jair Bolsonaro som er kandidat. Det er hans eldste sønn, senator Flávio Bolsonaro.
Og selv om hele 13 kandidater har meldt seg til kampen om presidentembetet, tyder meningsmålingene så langt på at Brasil kan være på vei mot nok en valgkamp dominert av de samme to politiske leirene.
Det store spørsmålet er om noen kan bryte opp denne polariseringen før første valgomgang 4. oktober.
Lula stiller igjen
Lula er 80 år og stiller til sitt syvende presidentvalg. Han var president fra 2003 til 2010, gjorde et bemerkelsesverdig politisk comeback og beseiret Jair Bolsonaro med knapp margin i 2022. Nå ber han velgerne om fire nye år.
At Lula fortsatt er kandidaten til venstresiden, sier mye om hans posisjon i brasiliansk politikk. Partido dos Trabalhadores (PT) har hatt mange profilerte politikere, men ingen har vært i nærheten av Lulas evne til å mobilisere velgere nasjonalt.
Det gjelder særlig i Nordøst Brasil. I den siste Datafolha-målingen får Lula 53 prosent i regionen. Samtidig er oppslutningen betydelig svakere i Sør-Brasil, hvor Flávio Bolsonaro leder. Dette skillet er et klassisk skille i brasiliansk valg, der Sør-Brasil har sterkere økonomi.
Lulas styrke kan dermed også sees som en utfordring for venstresiden: Mer enn 20 år etter at han første gang ble president, har PT fortsatt ikke funnet en åpenbar arvtaker.
Lula går til valg som sittende president, og økonomien vil naturlig nok bli en viktig del av vurderingen velgerne gjør. Brasils BNP vokste med 0,5 prosent i andre kvartal i år og med 2 prosent sammenlignet med samme kvartal året før. Samtidig er renten høy, inflasjonen ligger over sentralbankens mål, og husholdningenes forbruk falt i andre kvartal.
For velgerne vil spørsmålet ikke bare være hvordan Brasil gjør det i statistikken, men hvordan økonomien oppleves i hverdagen.
En ny Bolsonaro – men den samme Bolsonaro-familien
Jair Bolsonaro kan ikke stille til valg. Den tidligere presidenten er fratatt retten til å stille til valg og befinner seg i husarrest etter å ha blitt dømt i forbindelse med forsøket på å omgjøre valgresultatet etter nederlaget i 2022.
Likevel er Jair Bolsonaro langt fra borte fra valgkampen.
I stedet er det sønnen Flávio Bolsonaro som forsøker å føre familiens politiske prosjekt videre. Da han kunngjorde sitt kandidatur, sa han selv at faren hadde gitt ham «oppdraget med å videreføre vårt nasjonale prosjekt».
Flávio Bolsonaro er 45 år og ingen politisk nybegynner. Han ble første gang valgt inn i delstatsforsamlingen i Rio de Janeiro i 2002 og har sittet i Senatet siden 2019. Men å være en erfaren folkevalgt er noe annet enn å være en nasjonal politisk leder, og en av valgkampens store prøver blir om Flávio klarer å etablere en politisk identitet som er større enn etternavnet han bærer.
Så langt har han i stor grad videreført farens politiske profil. Han legger vekt på konservative verdier, støtte til landbruket, kritikk av høyesterett og en langt hardere linje mot kriminalitet.
På sikkerhetsområdet er forskjellene mellom de to ledende kandidatene tydelige. Lula vil blant annet styrke samarbeidet mellom sikkerhetsstyrkene, våpenkontrollen og sporingen av ammunisjon, og foreslår et eget departement for offentlig sikkerhet. Flávio Bolsonaro vil senke den kriminelle lavalderen til 16 år, gjøre straffene for alvorlig kriminalitet strengere, bygge 500.000 nye fengselsplasser og bruke militæret mer aktivt i kampen mot kriminelle organisasjoner.
Dermed står velgerne ikke bare overfor to kjente politiske navn. De står også overfor ganske forskjellige syn på hvilken rolle staten skal spille og hvordan flere av Brasils største problemer skal løses.
Jair Bolsonaro er fortsatt en del av valgkampen
Forholdet mellom Flávio og faren gjør samtidig årets valg uvanlig. Flávio er kandidaten, men Jair er fortsatt det viktigste politiske symbolet for store deler av høyresiden.
Dette ble tydelig på Brasils uavhengighetsdag 7. september. Mens Lula deltok på den tradisjonelle militærparaden i Brasília, mobiliserte Flávio Bolsonaro til demonstrasjon på Avenida Paulista i São Paulo mot både Lula og høyesterettsdommer Alexandre de Moraes.
Konflikten mellom Bolsonaro-familien og høyesterett er dermed fortsatt en sentral del av brasiliansk politikk. Flávio og hans støttespillere mener Jair Bolsonaro er utsatt for politisk forfølgelse. Motstanderne mener på sin side at domstolene har holdt en tidligere president ansvarlig for forsøk på å undergrave demokratiet.
Denne konflikten handler derfor om langt mer enn én dommer eller én tidligere president. Den berører spørsmål om maktfordeling, domstolenes rolle og grensene mellom politisk og juridisk makt, temaer som trolig vil følge valgkampen helt frem til oktober.
Nesten dødt løp
Datafolhas måling fra begynnelsen av september gir Lula 38 prosent i første valgomgang og Flávio Bolsonaro 33 prosent. Men avstanden mellom dem har blitt mindre. Hvis de to møtes i andre valgomgang, vil det bli et svært jevnt løp. Datafolha måler Lula til 46 prosent og Flávio til 44 prosent.
Like interessant som oppslutningen er hvor mange som ikke vil stemme på dem. 47 prosent av de spurte sier at de ikke under noen omstendighet vil stemme på Flávio Bolsonaro. For Lula er tallet 45 prosent.
Det illustrerer et av de viktigste trekkene ved brasiliansk politikk de siste årene: valget handler ikke bare om hvem velgerne ønsker som president, men mest om hvem de absolutt ikke ønsker.
Det kan være en viktig forklaring på hvorfor polariseringen er så vanskelig å bryte. Når frykten for at den andre siden skal vinne blir sterk nok, øker også presset på velgerne om å samle seg rundt kandidaten som har størst sjanse til å stoppe motstanderen.
Men Brasil mangler ikke kandidater
Det er registrert 13 presidentkandidaturer til årets valg. Blant dem finner man flere tidligere guvernører. Goiás-guvernør Ronaldo Caiado, tidligere Minas Gerais-guvernør Romeu Zema og Renan Santos fra partiet Missão. Men en ting er sikker: ingen av dem kommer til å true Lula eller Flávio Bolsonaro.
De siste ukene har en helt annen kandidat plutselig blandet seg inn. Augusto Cury er psykiater, forfatter og en av Brasils mest kjente selvhjelpsforfattere. Han har aldri tidligere hatt et folkevalgt verv. Nå forsøker 67-åringen å plassere seg mellom de etablerte politiske leirene. I en Datafolha-måling fra begynnelsen av september fikk Cury 8 prosent. I andre målinger har han vært enda høyere. En Nexus-måling ga ham 11 prosent, opp fra bare 2 prosent en måned tidligere.
Det er fortsatt langt opp til Lula og Flávio Bolsonaro. Men for første gang i denne valgkampen har en kandidat utenfor de to dominerende leirene fått en oppslutning som er vanskelig å overse.
Kan Augusto Cury bli det tredje alternativet?
Cury forsøker bevisst å gjøre avstanden til Lula og Bolsonaro til sitt viktigste politiske kjennetegn. Han omtaler seg ikke som verken høyre- eller venstrekandidat, og presenterer seg som et alternativ for brasilianere som er lei av polariseringen.
Det er et budskap som tilsynelatende har funnet et publikum, særlig etter at valgkampen kom i gang for alvor og kandidatene begynte å møtes i TV-debatter.
Han har også en stor fordel som politisk nykommer: han var allerede kjent. Cury har gjennom flere tiår bygget opp et navn som forfatter og foredragsholder og har millioner av følgere i sosiale medier. Men rask vekst i en meningsmåling er ikke det samme som å etablere en varig politisk bevegelse.
Cury mangler den politiske organisasjonen og erfaringen til Lula og Bolsonaro-leiren. Han må også overbevise velgerne om hva han faktisk vil gjøre som president, ikke bare om at han representerer noe annet enn de to alternativene de allerede kjenner.
De neste ukene vil derfor vise om oppgangen er begynnelsen på et reelt tredje alternativ eller et midlertidig utslag av velgernes ønske om noe nytt.
To Brasil – eller flere?
Det er lett å beskrive brasiliansk politikk som en kamp mellom venstre og høyre, men virkeligheten er mer komplisert.
Lula og Flávio Bolsonaro representerer ulike syn på blant annet økonomi, sosialpolitikk, kriminalitet, våpen, miljø, utenrikspolitikk og statens rolle. Ronaldo Caiado og Romeu Zema konkurrerer om mange av de samme konservative velgerne som Flávio Bolsonaro. Augusto Cury forsøker å etablere seg i sentrum. Allikevel, er ikke et så stort antall kandidater et tegn på reelle politiske alternativer
4. oktober får vi det første svaret
158.745.463 brasilianere har stemmerett i årets valg. De skal ikke bare velge president, men også guvernører, senatorer og representanter til Kongressen og delstatsforsamlingene.
Hvis ingen presidentkandidat får mer enn halvparten av de gyldige stemmene 4. oktober, går de to beste videre til andre valgomgang 25. oktober. Akkurat nå peker mye mot at disse to vil hete Lula og Bolsonaro.
Jakten på den nødvendige tredje vei, vil etter alt å dømme fortsette de neste årene. Samtidig vil resultatene fra årets valg vise hva brasilianske velgere tenker om det politiske etablissementet, og derfor gi noen pekepinn på hva kan være fremtiden for brasiliansk politikk.
Artikkelen bruker KI-genererte bilder og er utarbeidet i samarbeid med et KI-verktøy, som er brukt til research, struktur og tekstutkast. Den endelige teksten er redigert og kvalitetssikret av HeiaBrasil, som står ansvarlig for innholdet. Kilder innebærer blant andre reuters.com, bbc.com.br, dw.com, i tillegg til folha.uol.com.br, g1.globo.com og estadao.com.br.
