Tidlig om morgenen den 11. juli godkjente det brasilianske Deputertkammeret, med 267 stemmer mot 116, et kontroversielt lovforslag som svekker reglene for miljølisensiering — et tiltak som eksperter omtaler som et av de største tilbakeslagene for miljøet i Brasil på flere tiår. Lovforslaget, som nå venter på president Luiz Inácio Lula da Silvas beslutning, åpner for at visse prosjekter kan få miljøtillatelse gjennom egenerklæring, uten forhåndskontroll fra myndighetene.
Miljøorganisasjoner advarer om at den nye loven svekker statens evne til å forebygge miljøskader, reduserer tilsynet og truer rettigheter som er vernet av grunnloven. Observatório do Clima kalte vedtaket en «historisk forbrytelse» og en «skam» for Brasil, særlig med tanke på landets forsøk på å fremstå som en global leder i klimapolitikken.
Greenpeace Brasil har gitt lovforslaget kallenavnet «Avskogingsloven», og mener det favoriserer store aktører innen landbruk og industri på bekostning av offentlig miljøtilsyn. – Det er som å godkjenne en stor operasjon uten diagnose eller utdanning, sier Gabriela Nepomuceno, ekspert på offentlig politikk i Greenpeace Brasil.
Point of no return for Amazonas
Avstemningen skjedde digitalt, sent på kvelden – noe som ble kraftig kritisert av miljøvennlige politikere og sivilsamfunnsorganisasjoner. Luiza Chaer fra Institutt for Demokrati og Bærekraft påpekte at lovforslaget inneholder flere brudd på grunnloven, undergraver det føderale systemet og bringer Brasil nærmere et «point of no return» for Amazonas.
Davi Alcolumbre og Hugo Motta. Foto: Vinicius Loures/Câmara dos Deputados
Lovforslaget ble opprinnelig foreslått i 2004, men fikk først fart i år etter forhandlinger mellom senatets president Davi Alcolumbre og landbruksfraksjonen i Kongressen. Det har fått støtte fra departementer knyttet til infrastruktur og jordbruk, som hevder at det vil fremskynde utviklingsprosjekter over hele landet.
Avgjørelsen ligger nå hos president Lula, som kan sanksjonere loven, nedlegge delvis veto eller forkaste den i sin helhet. Miljøorganisasjoner ber om et fullstendig veto – spesielt ettersom Brasil forbereder seg på å være vertskap for COP30 i Belém i 2025, en viktig milepæl for landets internasjonale klimatroverdighet.
Kan skape friksjon med norsk klimapolitikk
Godkjenningen av loven kan skape spenninger med internasjonale partnere som Norge, en av de største bidragsyterne til Amazonasfondet. Den norske regjeringen har lenge understreket viktigheten av sterke miljøinstitusjoner i Brasil som en forutsetning for fortsatt samarbeid. Å svekke tilsyn og åpenhet kan true både eksisterende partnerskap og fremtidige internasjonale klimaforhandlinger.
For land som Norge – som fører en streng miljøpolitikk og støtter bindende globale forpliktelser for å bekjempe klimaendringer – signaliserer denne utviklingen i Brasil et avvik fra felles innsats. Med COP30 i horisonten forventer det internasjonale samfunnet at Lula forsvarer Brasils lederrolle i miljøsaker med et klart og tydelig veto – til vern om både Amazonas og landets globale omdømme.
