De siste dagene, og i forbindelse med nyhetsbildet om brannene i regnskogen i Brasil, har det vært krav fra flere hold om at norsk regjeringen og bedrifter, må yte press på brasilianske myndigheter gjennom bruk handelsavtaler. Men hvor stort press og hvilken interesser har Norge i å stoppe kjøpet av brasiliansk soya?
Frihandelsavtale mellom Norge og Brasil
Samtidig som norske politikere, kjendiser og NGO’er krever stopp av soyaimport fra Brasil, har regjeringen (gjennom EFTA-samarbeid) kunngjort at Norge har kommet til enighet med Mercosul-landene om en frihandelsavtale som har vært under forhandling i over to år. Dette er på mange måter en seier for begge sider, både for Mercosul- og EFTA-landene. Handelsavtalen innebærer at 99,2 prosent av all norsk eksport av industrivarer og sjømat til Mercosul-landene blir tollfri. Næringsminister Terje Røe Isaksen trekker frem norsk fiskeri og sjømat som et område som vil merke avtalen godt.
– Handelsavtaler gir økt eksport for norske bedrifter, og de kan bidra til å sikre arbeidsplasser i hele Norge. De vil få mye bedre tilgang på markedene i Mercosul-landene uten tollmurer. For norske forbrukere vil den merkes ved at tollene på en del varer blir satt ned. Det blir blant annet billigere å importere tropiske frukter.
Til tross for avtalen sier verdens største lakseoppdretter, norsk Mowi, at de vurderer å droppe soya fra Brasil. Soya er en viktig ingrediens i dyrefôret som blant annet brukes i norsk lakseoppdrett, som utgjør 68,5 % av all norsk sjømateksport.
Brasil er i dag sammen med USA verdens største produsent av soya. Med Argentina står de 3 landene for 90% av all soyaeksport i verden. I Norge står Brasil for 90 % av all soyaimport. Brasil produserer ca. 115 millioner tonn soya og det meste blir eksportert til Kina, som kjøpte nesten 80 % av all soya produsert i Brasil i første kvartal 2019. Soyaimport til Kina vokset med over 17 %, fra siste kvartal i 2018. Norsk import utgjør i underkant av 1% av Brasils samlede soyaeksport.
Truer Pantanal
Produksjonen av soya har vokst mye de siste tiårene og nedenfor ser vi økning av områdene i Brasil som blir brukt til soyaplantasjer mellom 1990 og 2016. Som vi ser, er områdene som blir brukt for soyaplantasjer lokalisert til dels nær den brasilianske regnskogen, men hovedsakelig i regionen hvor man finner verdens største våtmarkssystem på 200 000 km², Pantanal.
Området består av gressletter og savanne som oversvømmes av vann. Sammenlignet med regnskogen i Amazonas har Pantanal fått lite oppmerksomhet. Området er i midlertid en viktig fersk- og grunnvannskilde for områdene rundt, samt at biodiversiteten er stor. Dette inkluderer 650 ulike fugleslag og 250 ulike fiskeslag (Wikipedia).
Norge tilrettelegger for økt soyaproduksjon
Som storforbruker av soyaprodukter må Norge ha et særskilt ansvar for å sikre at norsk aktiviteter ikke bidrar eller får fortjeneste gjennom avskoging og miljøødeleggelse knyttet til soyaindustri.
Regnskogfondet har over lang tid vært kritisk til norsk import av soya fra Brasil. På deres nettside skriver de at «soyaproduksjon i Sør-Amerika fører til avskoging, klimagassutslipp, blodige konflikter, miljøforurensing og tap av uerstattelige arter. Vi nordmenn bidrar til dette ved et stort forbruk av soya i dyre- og fiskefôr».
Så godt som all soyaen som brukes i norsk fôr er ProTerra-sertifisert. Denne sertifiseringen skal blant annet garantere at soyaen ikke er genmodifisert og at den ikke har bidratt til avskoging. ProTerra har relativt gode kriterier på papiret. Men ordningen har også store svakheter. En av de største er den mangelen på åpenhet. Ordningen er totalt lukket for innsyn, noe som betyr at ingen andre enn bransjen selv faktisk kan få vite hva som skjer på bakken.
Samtidig er det anerkjent at etterspørsel etter varer med stor avskogingsrisiko også har betydelig indirekte avskogingseffekt, slik at etterspørselsveksten knyttet til kjøp av en vare kan bidra til avskoging andre steder. Dette er tilfelle for soya. Arealbeslaget av soya som importeres til Norge er betydelig, og soyaproduksjonen ekspanderer inn i nye skogområder i Brasil og andre land i Sør-Amerika. Det kan dermed antas at norsk import bidrar til indirekte avskoging. Skriver Regnskogfondet på sine nettsider.
Soya er sammen med mais og sukkerrør de 3 viktigste produkter i brasiliansk jordbruk, og en viktig aktør i brasiliansk jordbruk er det norske selskapet Yara International ASA. Yara har 25 % av markedet for gjødsel og kjemikalier, og er leder i dette segmentet i Brasil (Valor Ecônomico, 29. april 2019). På selskapets nettsiden skriver Yara at Brasil spiller en strategisk rolle og står for 25 % av selskapets total fortjeneste. Yara International ASA er et av selskapene som den norske staten har eierskap i (ca. 36 %), og i 2019 er forventet av staten Norge skal tjene over 643 millioner kroner gjennom sine aksjer i Yara. Yara ble den største i brasiliansk gjødsel- og kjemikaliemarkedet allerede i 2012.
Norge håver inn milliarder gjennom salg av laks og tilretteleggelse for økt landbruk i Brasil. Det er ikke søkt å tenke at økt salg av soya i Brasil bidrar til å opprettholde Norges økonomi. Med dette i bakhodet kan vi spørre oss i hvilken grad vil det være interessant å bremse Brasils soyaindustri.
