Dokumentet, som har fått navnet The Future We Want (les mer om dokumentet nederst i artikkelen), er i hovedsak en generell tekst med oppfordringer til hva som bør gjøres for å redde miljøet og klimaet. Sluttdokumentet fra den såkalte Rio+20-konferansen bekrefter også at landene står fast på de løftene de ga i Rio i 1992 og under senere miljøtoppmøter.
Grønn økonomi
Teksten i sluttdokumentet betoner viktigheten av bærekraftig utvikling og oppfordrer alle land til å arbeide for en «grønn økonomi», det vil si en økonomi som løfter flere mennesker opp av fattigdom uten å ødelegge miljøet. En nyhet er det at såkalte bærekraftsmål skal utarbeides for alle land fram mot 2015 og erstatte tusenårsmålene fra 2000.
– Katastrofe
Kritikere kaller toppmøtet i Rio en katastrofe, noe statsminister Jens Stoltenberg ikke vil være med på.
– Det er bedre at verdens ledere møtes enn at de holder seg hjemme, mener han.
Daniel Mittler fra miljøorganisasjonen Greenpeace feller derimot en knusende dom over konferansen.
– De rike landene har gitt ordet hykleri ny mening. De kom hit uten penger eller forpliktelser og forlangte handling, sier han, og kaller møtet en katastrofe.
Resultater fra konferansen er skuffende men ikke overraskende, og Rio+20 går dessverre inn i den samme gruppen av mislykkede miljøtoppmøter, som Earth Summit i Johannesburg i 2002 og COP15 i København i 2009. Brasils tidligere president Fernando Henrique Cardoso er svært kritisk til sluttdokumentet. I følge Cardoso er det utvikling og vekst som er hovedtema for dokumentet, og ikke miljø.
Vi må innse at bærekraftig utvikling er nøkkelen for å bekjempe fattigdom og økonomiske og sosiale ulikheter. Ikke ubetinget økonomisk vekst. Verdensledere må gå bort fra tanken om at miljø og økonomi må sees hver for seg.
Cardoso slår følge med blant andre Gro Harlem Brundtland og roser sivilsamfunnet for sitt engasjement under miljøtoppmøte. Eks-presidenten sa: – Vi ser en økt mobilisering av sivilsamfunnet som må fortsette å presse på sine ledere.
Brundtland som også deltok I den første Rio miljøkonferanse i 1992 sier:
“Vi kan ikke late som om våre handlinger ikke påvirker miljøet. Vi må innrømme at våre handlinger er med på å bidra til irreversible miljøødeleggelser.”
Fernando Henrique Cardoso og Gro Harlem Brundtland er med i den uavhengig ideelle organisasjon The Elders, som arbeider for å fremme fred og menneskerettigheter.
Vekst
En viktig grunn til at forhandlingene fram mot, og under Rio-konferansen var vanskelige, er konfliktene mellom rike land og de raskt voksende utviklingslandene.
Kina og andre raskt voksende utviklingsland vil ikke godta nye miljøtiltak hvis ikke rike land bidrar med mer penger og teknologi. Det har de rike landene sagt nei til, delvis som et resultat av den økonomiske krisen som har rammet mange av dem.
Du kan lese mer om Norges deltakelse i miljøtoppmøte ved å besøke den norske regjeringens hjemmeside.
Rio+20 i tall
Antall deltakere: 45.381
Antall land representert: 188
Antall statsledere: 100
Antall delegater: ca. 12000
NGO’er representert: 9.856
Media: 4.075
Antall frivillige: 1500
