President Lula er på et lynbesøk i USA der han vil møte president Biden. Det er ingen stor delegasjon Lula har med seg denne gangen og besøket vil ikke vare lengre enn en dag. Besøket sender samtidig et viktig signal fra brasilianerne få uker før en planlagt reise til Kina i mars. Til Kina-besøket er det forventet en stor delegasjon med både flere ministre og representanter for næringslivet. I dag møter Lula og Biden for å snakke om noe som har stor betydning for Norge.
Lulas besøk til USA har 4 hovedtemaer på dagsordenen: miljø, demokrati og kampen mot ekstremisme, Kina og Ukraina. Når det gjelder de to første temaer, er Brasil og USA på samme siden, mens når det gjelder forholdet til Kina og krigen i Ukraina vil diplomatiet måtte jobber hardt for å ikke spolere forholdet mellom de to amerikanske landene.
Klima, miljø og Amazonasfondet
Brasil ønsker ikke bare å komme tilbake i det gode selskapet, men i følge Lula og miljøministeren Marina Silva, ønsker landet å spille en sentral rolle i klimakampen på verdens basis. Dette innebærer i tillegg til å bevare Amazonasregionen og de andre biomer i Brasil, men også være med på den globale kampen i andre områder i verden. Klima og miljø har fått mye oppmerksomhet fra Lula i hans taler, og dette har skapt en positiv stemning rundt Lulas regjering i utlandet, uten at dette har smittet befolkningen hjemme som fortsatt sliter med høy arbeidsledighet, høy rente og galopperende inflasjon.
Lulas innstillingen til miljøkampen har åpnet for det som sies å være hovedtemaet for besøket, nemlig at USA skal i likhet med Norge og Tyskland bidra økonomisk til Amazonasfondet. Brasilianske myndigheter har i januar kunngjort at målet er å tidoble størrelsen av fondet, som i 2008 var på US$ 1,2 milliarder, til US$ 10 milliarder. For å nå opp til dette beløpet må USA komme sterkere inn i fondet, noe som potensielt vil begrense Norges innflytelse på fondet. Det er forventet en felles uttalelse fra Lula og Biden om Amazonasfondet etter et møte der John Kerry og Marina Silva skal være til stede.
Amazonasfondet ble etablert for å kunne ta imot internasjonale bidrag til Brasils innsats for å stanse avskogingen. Fondet er resultatbasert – Brasil mottar internasjonale bidrag hvis avskogingen går ned. Avskogingen måles ved hjelp av satellittbilder. Mellom 2009 og 2018 betalte Norge totalt 8,3 mrd. kroner for oppnådde resultater. De norske bidragene har dobbel effekt – man betaler for allerede oppnådde resultater, deretter går pengene til nye tiltak for å redusere avskogingen ytterligere.
Kampen for demokratiet og mot ekstremisme
Brasil og USA har hatt mye til felles gjennom historien, og de siste årene har fremgangen av ekstremisme og fake news sørget for en debatt om demokratiet og ytringsfrihet i begge land. Angrepet mot kongressbygningene i Washington og Brasília har tydeliggjort behovet for at begge land skal styrke de demokratiske institusjonene og kjempe mot feilinformasjon i media og samfunnet generelt. Kampen mot fake news i Brasil har ført til at flere influensere og folkevalgte har fått sine SoMe-kanaler blokkert an høyesteretten, noe som har skapt en debatt om sensuren i Brasil.
Forhold til Kina
Forholdet mellom Kina og USA er i en veldig sårbar periode og den økonomiske konflikten mellom begge landene påvirker hele verden på flere områder. NATOs turné i Sør-Korea og Japan der Stoltenberg kritiserte Kinas forhold til Taiwan, og episoden der en kinesiske ballong ble skutt ned kort etter at den beveget seg ut over havet utenfor Sør-Carolina, har økt spenningen mellom de to landene. Samtidig er Kina Brasils største handelspartner og Lula har uttalt seg flere ganger at han har ingen intensjoner om å endre på dette. Tvert imot, er det planlagt et besøk til Beijing der Brasil og Kina ønsker å øke handel og styrke båndene. Dette ser ut til å gå i mot USAs planer for Brasil og Latin Amerika, og temaet lover å være en stein i Bidens sko. Det er ikke forventet at landene skal komme lengre i denne saken under dette besøket.
Krigen i Ukraina
Mye har skjedd siden Lula kom tilbake til makten, og i hans første dager som ny president sørget Lula for å reversere en rekke tiltak som ble implementert under Bolsonaros regjering. De fleste vil nok bli overrasket når de hører at Lula og Bolsonaro er enige når det gjelder krigen i Ukraina. Her har Brasil valgt å forholde seg nøytralt i krigen og dette ønsker Lula å fortsette med. Han har nylig nektet å sende våpen til Ukraina etter en forespørsel fra Tysklands kansler Olaf Scholz som var på offisielt besøk i Brasília. Brasil har kritisert Russlands invasjonen, men stiller seg imot å sende våpen til Ukraina og de økonomiske sanksjonene mot Russland.
Russland og Brasil har over lang tid hatt et felles prosjekt for å etablere en ny verdensorden der BRICS-landene skulle spille en sterkere rolle i geopolitikken, som motpolen av USA og EU. Dette forholdet var på sitt beste under Lulas forrige regjering, da det økonomiske verdensbildet var et helt annet, og særlig Brasils økonomi var i stor fremgang. Det er også flere grunner til at Brasils innstillingen til krigen vanskelig vil la seg endre. Brasil har en gammel drøm om en fast plass i FNs sikkerhetsrådet, samtidig som Biden har uttalt seg positivt til endringer i FNs institusjoner som kan gjenspeile verdensbildet på en bedre måte. I denne sammenhengen er Russlands og Kinas velsignelse avgjørende for Brasil, og landet må derfor sjonglere med flere interesser. En tredje grunn til Brasils posisjon er at landet ønsker å forholde seg nøytralt i krigen for å spille en rolle som mekler i eventuelle fredsforhandlinger mellom Russland, Ukraina og NATO-landene. Brasilianske diplomatiet jobber i kulissene for å etablere en gruppe med mektige land som kan forholde seg nøytralt i krigen og fungere som en nøytral motpol i NATO-Russland konflikten. Dette ser ut til å være et tema som Brasil ønsker å drøfte i Beijing, men som vanskelig vil få en positiv respons fra kineserne.
Husk å følge oss på Twitter og på Facebook for hyppige oppdateringer og ferske nyheter fra Brasil.
