De siste ukene har diplomatene i Brasil og Kina jobbet for fullt for å forberede Lulas besøk til Beijing. Besøket skulle ha skjedd i slutten av mars, men på grunn av sykdom måtte Lula avlyse besøket som er blitt flyttet til den 11. april. Besøket ble avlyst dagen før presidenten skulle reise, og en stor del av Brasils delegasjon hadde allerede vært i Beijing i flere dager. Delegasjonen består av over 240 representanter for næringslivet, 30 kongressmedlemmer og flere guvernører og ministre. Den store delegasjonen viser viktigheten av forholdet mellom de to landene som siden begynnelsen av 2000-tallet har fått stadig tettere bånd. Det er forventet at over 20 avtaler vil bli signert mellom myndighetene i de to landene.
Er Brasil en nøytral nasjon når det gjelder krigen i Ukraina?
Krigen i Ukraina er blitt et av hovedtemaene for besøket og begge landene forbereder nå en felles uttalelse om behovet for fredsforhandlinger mellom Russland og Ukraina. Brasiliansk diplomatiet har stor tro på at Brasil tilsynelatende nøytral posisjon i konflikten vil gi landet en stor fordel som fredsmekler. Brasils ambisjoner stopper dessverre blant annet i det faktumet om at også Kina ønsker å være en fredsmekler mellom Russland og Ukraina.
Lula har siden januar snakket høyt om hans ønske om å opprette en gruppe med nøytrale nasjoner som kan fasilitere fredsprosessen. De fleste vil nok bli overrasket når de hører at Lula og den tidligere president Jair Bolsonaro er enige når det gjelder krigen i Ukraina. Her har Brasil valgt å forholde seg nøytralt i krigen og dette ønsker Lula å fortsette med. Han har nektet å sende våpen til Ukraina etter en forespørsel fra Tysklands kansler Olaf Scholz som var på offisielt besøk i Brasília, og fra USAs president Biden. Brasil har kritisert Russlands invasjonen, men stiller seg imot å sende våpen til Ukraina og de økonomiske sanksjonene mot Russland. Dette blir oppfattet av USA og Europa som alt annet enn en nøytral posisjon.
I forrige uke, den tidligere utenriksminister, og nå spesialrådgiver for utenrikssaker og Lulas høyrehånd, Celso Amorim hadde møter med Putin i Kreml og fikk bekreftet at Sergej Lavrov, Russlands utenriksminister vil besøke Brasil den 17. april. Også i slutten av mars stemte Brasil og Kina ja, til en forslag fremmet av Russland i FNs sikkerhetsrådet for å etterforske eksplosjonen på Nord Stream. Forslaget ble ikke tatt videre da russerne ikke fikk nok stemmer. Brasils valg vekket misnøye blant USA og de europeiske landene i FNs sikkerhetsrådet.
Den 6. april foreslo Lula at ukrainerne burde gi fra seg Krim halvøya for å gjøre slutt på krigen. Forslaget ble selvfølgelig avslått fra Kiev, som samtidig takket Brasil for innsatsen med å finne en løsningen på konflikten.
«(Vladimir) Putin kan ikke forbli i Ukrainas territoriet. Kanskje man kan diskutere Krim halvøya. Men han må forlate de nye territorier (i Donbass regionen). Zelenskyj kan ikke få alt. Verden trenger fred og ro… Vi må finne en løsning», sa Lula.
Alt dette gjør det vanskelig for NATO-landene å se Brasil som et nøytral land. Brasil har sammen med Russland, Kina, Sør-Africa og India jobbet lenge gjennom BRICS-gruppen for å styrke sin global posisjon både geopolitisk og økonomisk, og Russland har vært en strategisk partner for Brasil i flere spørsmål. Ut fra Brasils ståsted i nåværende tid, tør jeg å påstå at det vil være mer naturlig for Brasil å se på en løsning som i NATOs øyner vil trolig virke som russisk vennlig.
Kina er Brasils største handelspartner
Kina har vært Brasils største handelspartner i de siste 13 år, og i 2022 utgjorde handel mellom de to landene US$ 150 milliarder. Brasils eksport av commodities bidro til brasiliansk overskudd på US$ 29 milliarder. Kineserne ønsker en bedre balanse og dette skal være hovedgrunnen for besøket i Beijing. Handelen mellom de to landene har frem til nå foregått i amerikanske dollar, men vil nå skje direkte fra real til yuan. Dette vil være fordelaktig for begge land som vil blant annet slippe unna gebyr for transaksjoner gjennom en tredje valuta. For dette vil ICBC (Industrial and Commercial Bank of China) opprette og forvalte en Clearing House.
Kineserne har jobbet lenge for å overtale Brasil om å bli med, i likhet med Chile og Argentina, i Kinas Belt and Road Initiative (BRI) som i denne konteksten består av et program for kinesisk lån og finansiering til infrastrukturelle prosjekter. Det er delte meninger i Brasil om et slik initiativ, da mange mener at dette vil økonomisk gagne mer kineserne enn brasilianerne. USA er også skeptisk til initiativet som naturlig nok vil svekke landets innflytelse i Brasil. BRI-prosjektene er Kinas «mektigste mekanisme for innflytelse» og samtidig som de har bidratt til stor økonomisk fremskritt i det afrikanske kontinentet, er det mange som er skeptiske og mener at de utgjør en form for nykolonialisme.
I tillegg til BRI, vil også landene ta opp en frihandelsavtale med Mercosul. Kineserne har de siste årene pushet på å få på plass frihandelsavtaler med enkelte land i Mercosul. Samtidig sier reglene i samarbeidet at frihandelsavtaler mellom enkelte land må godkjennes av alle medlemsland i Mercosul. Dette har for eksempel stoppet en frihandelsavtale med Kina som har vært ønsket av Uruguay. Lula har sagt i januar at før en frihandelsavtale mellom Kina og Mercosul er på plass, ønsker Mercosul å ferdigstille frihandelsavtalen med EU.
Imagebygging eller influencer?
I Brasil har kinesiske interesser satset mer systematisk på å bygge opp og selge et positivt bilde av Kina. I 2019 ble det etablert et partnerskap mellom den kinesiske CCTV og brasiliansk TV Bandeirantes, et av Brasils 4 største tv-kanaler. De to kanaler produserer i felleskap nyhetsmagasinet Mundo China, som sender daglig 10 minutters nyheter om Kina i nyhetskanalen BandNews. Liknende initiativer ser man i flere land i Latin-Amerika.
Les mer om Brasils forhold til Russland på https://www.heiabrasil.no/russland-analyserer-fredsforslag-fra-brasil/.
Husk å følge oss på Twitter og på Facebook for hyppige oppdateringer og ferske nyheter fra Brasil.