Tirsdag 9. juni spilte Brasil sin første kamp i årets fotball-VM. Etter 90 minutter endte kampen med en trippel seier for landslaget. Jentene vant kampen 2-0, Marta ble tidenes mest skårende kvinne i VM-sammenheng, og legenden Formiga med 37 år gammel, ble den eldste målscorer i VM. Formiga er for øvrig navnet som kommer stadig frem når det er snakk om kvinnefotball i Brasil. Hun har vært med på landslaget siden hun var 17 år gammel.
Allikevel, selv med rekorder og seier er kvinnefotball nesten glemt i brasiliansk mediebildet. Det var få som fikk vite om bragdene, og trolig enda færre som snakket eller kommenterte om det, ved middagsbordet eller i en venneprat. Kvinnefotball har oppnådd mye på landslagsnivå, men lever fortsatt i skyggen av herrefotball. I Brasil er det ca. 3000 registrerte kvinnefotballspillere, som ikke har en liga å spille i og som sliter med å finne sponsorer, i landet som er kjent som fotballens land. I 2014 undertegnet 100 spillere en manifest hvor de kritiserer strukturen og det amatørskap i brasiliansk kvinnefotball.
Professoren i UFBA, Maíra Kubik, mener at media generelt forsterker stereotypiene og sørger for at kvinner beholder den tradisjonelle rollen som husmor i Brasil. «Undersøkelser viser at i forbrukersaker blir kvinner fremstilt i media som konsumenter som uttaler seg om prisøkning. Menn derimot, beholder rollen som eksperter eller økonomer. Når det kommer til fotball, blir kvinner heller fremstilt som en muse, og ikke som idrettsutøvere. I et macholand, er ikke plass for kvinner i fotball».
I et macholand, er det ingen plass for kvinner i fotball, Maíra Kubik (UFBA)
Isa Penna, er delstatspolitiker i São Paulo, den viktigste i brasiliansk økonomi. Penna er opptatt av likestilling og ser flere trekk i brasiliansk sportsjournalistikk som forsterker professorens Kubik konklusjoner. «Kvinnene [i brasiliansk sportsjournalistikk] har ingen ledende rolle, og deltar som programledere uten noen form for innflytelse i sendingene. Det er heller ingen kvinnekommentator som er med i fotballsendingene». Den økonomiske krisen i Brasil påvirker naturligvis investeringer i kvinnefotball. I dag varierer lønnen mellom kr. 900,- og kr. 6000,- i måneden, mens for ca to år siden i 2013 var lønnen mellom kr. 2400,- og kr. 15.000. Lønnen i herrefotball er ikke påvirket av krisen, og selv om klubbene forsøker å moderere sine økonomier, tjener brasilianske spillere fortsatt mye mer enn kvinnene. I følge Penna er dette et tegn på at kvinnefotball ikke står høyt på list hos sponsorene. I São Paulo er det registrert 800 herrefotballag, og kun 150 på kvinnesiden. De fleste forsøkene på å etablere kvinnelag eller til og med en egen kvinnelige liga ble stoppet opp på grunn av manglende interesse hos sponsorer.
Sportsjournalisten José Roberto Torero, sier at det er fortsatt en tanke om at kontaktsport er ikke noe for kvinner i Brasil. Mens volleyball gjør stor suksess, ligger kvinnefotballen langt ned. Basketball og håndball ligger mellom de to. I følge Torero kunne stjerner som Marta og Formiga gjøre det stort som fotballkommentatorer på herrenivå, men han tviler på at de noensinne vil få en sjanse. Sånn sett har Brasil en del å lære av land som Norge og Sverige.