Norsk handel med Brasil i mill. kr.
Norstella arrangerer 14. november et seminar rettet mot de som allerede driver, eller ønsker å drive handel med Brasil. I den forbindelsen har de publisert en artikkel basert på norske erfaringer og logistikk utffordringer når det gjelder å drive business i Brasil.
For i det hele tatt å få startet en vareforsendelse til Brasil må handelsdokumentasjonen ofte være klappet og klar før transporten. Det gjelder ikke minst for de mange varene hvor det kreves importlisensnummer fra brasilianske myndigheter. En norsk eksportør opplevde at rederiet nektet å laste opp deres containere i Oslo fordi brasiliansk importlisensnummer ikke forelå, slik at dette kunne påføres handelsfakturaen og sjøfraktdokumentet.
Og i Brasil er sjøfraktdokumentet som gjelder det i mange sammenhenger den gammeldagse Bill of Lading –med spesifikasjoner. Liknende utfordringer kan du oppleve med flyfrakt. Moralen er ikke bare at du må være pinlig nøyaktig med handelsdokumentasjonen, men ofte presisere ned på «mutter- og skruenivå» hva forsendelsen omfatter. Derfor er det fordel å få kompetente kontakter i Brasil til å eksaminere dokumentene før brasilianske tollere og offentlige tjenestemenn «slippes løs på dem».
Toll og avgifter – hva er sluttsummen?
Mangelfull betaling for toll og avgifter vil ofte føre til at vareflyten stopper opp i tollen eller på et tollager. Og da taler vi ikke sjelden om ukers eller sågar måneders ventetid. Brasil er en forbundsstat med 26 regioner der hver delstat langt på vei bedriver sin egen importskattlegging. Når dette kommer i tillegg til nasjonal toll og diverse avgifter blir bildet uoversiktlig. Eller for å sitere en norsk Brasil-eksportør med lang fartstid:
Vi har erfart at de mange ekstrautgifter som kan komme i tillegg til tollen varierer fra 11 til 160 prosent av vareverdien.
Norske klippfiskeksportører til Brasil har erfart at det kan lønne seg å la varene gå over mindre sentralt beliggende havner. Selv om det gir høyere transportkostnader isolert har avgiftsforskjeller havnene mellom vært så stor at omveien har lønt seg. Med denne bakgrunnen er det ikke rart at skatte- og avgiftseksperter utgjør en uvanlig stor del av staben hos de logistikktilbyderne som er tungt etablert i Brasil.
Kjøp lokalt, men hvor?
I hele etterkrigstiden har brasiliansk handelspolitikk vært preget av ønske om i størst mulig grad å erstatte importerte varer med egen produserte. Så vel høye toll- og avgiftsatser som en «slepphendt» heving av ditto avgifter så fort hjemlige bedrifter har problemer med å konkurrere med utenlandske leverandører har bidratt til at mange utenlandske bedrifter har etablert lokal produksjon i Brasil for å komme «innenfor gjerdet». Brasilianske regler om høye egenandeler for «local content» har da også siktet bevisst mot dette.
Norske eksportører har som følge av denne politikken opplevd å måtte kjøpe innsats- og reservedeler i Brasil lokalt for inntil tre ganger verdensmarkedspris. Et paradoks er at brasilianske «hjemlige» bedrifter i så liten grad selv lever opp til internasjonale ISO-krav.
Norske offshore-eksportører, som har vært svært aktive i Brasil de siste årene, har således opplevd ikke å finne en eneste brasiliansk bedrift som har levd opp til alminnelige bransjekrav om ISOgodkjenning.
Tidsforsinkelser– og tvilsomme typer av og til haster godsforsendelser. En erfaren norsk speditør på Brasil kommer, ut fra egne erfaringer, med følgende anbefaling: Skriv ikke «urgent», «express» eller «important» Et eksempel var en forsendelse av en elektro hovedtavle til en supplybåt som hadde havarert. Det at sendelsen egentlig hastet ble bevisst nedtonet fra vår side. Derfor gikk trolig forsendelsen langt raskere enn alt annet selskapet hadde bestilt. En skal være forsiktig med å generalisere. Men tilbakemeldinger fra erfarne Brasileksportører og logistikktilbydere om at til Brasil tar vareforsendelser tre ganger så lang tid å få ordnet, administrativt og importmessig, enn hva som ellers er tilfelle, er grunn til å legge merke til. At regelverk og praksis stadig endres, slik at det som gjaldt under vareforsendelse A ikke nødvendigvis er oppskriften for vareforsendelse B har frustrert atskillig praktikere opp gjennom årene.
For erfarne internasjonalister kommer det neppe som noen overraskelse at i denne «uklarhetens sjø» svømmer det rundt en del «fiksere» som tilbyr importsnarveier. At disse snarveiene kan innebære både korrupsjon og kriminelle handlinger skal en være klar over. Også fordi brasilianske myndigheter de siste årene har begynt å slå strengere ned på korrupt atferd i offentlig sektor.
At disse snarveiene kan innebære både korrupsjon og kriminelle handlinger skal en være klar over
At Brasil er et spennende marked for mange norske eksportører, importører og logistikktilbydere er hevet over tvil. Utfordringer er til for å overvinnes. Men hva gjelder tilrettelegging for effektive vareforsendelser har Brasil fremdeles en lang vei å gå. Og at dagens importregime koster ekstra tid– og penger er noe enhver Brasil-farer gjør klokt i å innkalkulere.
Artikkelen er skrevet av Olav Hermansen, seniorrådgiver i Norstella.
