Det å arrangere OL er et sjansespill. Et stort og dyrt sjansespill som ikke gir noen suksessgaranti. Sommer-OL i Athens i 2004 er et trist eksempel på hvordan dårlig planlegging og gjennomføring av lekene kan skape kolossale ekstra kostnader, hvite elefanter, og som i verste fall kan bidra til at et helt land kommer i en uutholdelig gjeldssituasjon. Sommer-OL i Barcelona i 1992 er et eksempel på vellykkede sommerleker som har forvandlet en gammel havneby til en av verdens hovedreisemål. I en samtale med Rios ordfører Eduardo Paes i desember sa han følgende om dette:
– Vi har allerede nå gjennomført mye. Vi har tenkt stort, og jeg tenker stadig tilbake til Barcelona som det beste eksempel på et vellykket OL. Barcelona fikk et konkret løft når det gjelder infrastruktur, og i tillegg fikk byen et nytt rykte, en ny oppfatning, en ny atmosfære på grunn av OL. Med OL skal vi vise at i tillegg til å ha samba, fotball og karneval, så er Rio en seriøs by med voksende og stadig sterkere og kreativ økonomi. En interessant og veldig attraktiv by med mange muligheter og fantastisk livskvalitet.
Rio de Janeiro er en gigantisk by med 6,5 millioner innbyggere. En kompleks by med mange utfordringer, og problemer. Til tross for å være landets nest størst by, med landets nest størst økonomi, og byen i Brasil med de beste økonomiske utsiktene, merker byen godt den økonomiske krisen som rammer landet. Byen og landet som vant retten til å arrangere OL i 2009, med stabile gode økonomiske utsikter finnes dessverre ikke lenger. Byen har et større ansvar når den allikevel og til tross for de nye økonomiske utfordringer skal arrangere sommer-OL.
I nåværende situasjon er det viktig å ha en økonomisk modell som ikke overbelaster byens økonomi, og som ikke går på akkord med administrasjonens naturlige ansvar og oppgaver. Til forskjell for fotball-VM i 2014 står private midler for største delen av kostnadene, 57% eller 48 milliarder kroner. Disse midler dekker 100% av alle administrative og organisatoriske kostnader, 64% av de olympiske anlegg og 43% av infrastrukturelle forbedringer, som byens administrasjon skulle stå for 100% uten ”olympiske midler”. Finansieringsmodellen for OL i Rio er som følgende:
Men hva tjener Rio med OL?
Mye er blitt sagt om hvor mye det koster å arrangere OL, og hva som kunne blitt gjort med alle de pengene. Det skal mye til for å løse alle problemer i Rio, det er ikke sommerlekene i 2016 som skal løse byens problemer. OL kan derimot skape en drivkraft for å få i gang nødvendige forbedringer i byen. Allerede nå ser man viktige forbedringer når det gjelder transport, miljørehabilitering, renseanlegg, flomkontroll og urbanisering. Dette har skjedd uten å kutte på midler i viktige områder som helse og utdanning. Kostnadene knyttet til utbygging av OL-anlegg som offentlig midler står for 36%, utgjør ikke mer enn 1% som byens administrasjon har brukt i helse og utdanningstjenester siden 2009.
Arena do Futuro
Håndballjentene spiller på fremtidige skoler
Rio-OL introduserer også et nytt arenakonsept. Nomadic architecture, er midlertige anlegg som etter OL vil blir brukt til andre formål. Håndballarenaen Arena do Futuro, som ble ferdig i november i fjor, og hvor de norske og brasilianske håndballjenter skal kjempe om gullmedaljen, er et godt eksempel. Etter OL vil arenaen bli demontert og bygd om til 4 forskjellige skoler som skal huse 500 studenter hver, og vil bli plassert i forskjellige områder i byen. Arena do Futuro har kapasitet for 12.000 tilskuere og et areal på 35.000 kvm. Et annet eksempel er OLs svømmehallen som etter lekene vil bli demontert og gjort om til idrettssentre som vil bli plassert i områder i byen med mangel på idrettstilbud.
Høydepunkter i forbedringen av byens infrastruktur
Transport
– Utvidelse av kollektivtransporttilbud i byen har allerede redusert reisetid med 50% mellom byens Zona Sul og Zona Oeste og sørget for nye 98 km dekket gjennom massetransport BRT, med 113 nye stasjoner som vil tjene 650.000 passasjerer. Elevado do Joá, som knytter Zona Sul til Barra da Tijuca, får to nye kjørefelt og vil øke flyte i trafikken. Barra da Tijuca er byens raskest voksende bydel og vil huse den olympiske parken. Rios t-banenett, med pinlige 3 linjer, får en ny linje som igjen skal knyttet byen bedre til bydelen Barra da Tijuca. Linje 4 vil ha 16 km, med 4 nye stasjoner og kapasitet for 300.000 passasjerer om dagen. Den nye linjen vil sørge for at 2.000 biler blir tatt ut av gatene. Det er fare for ikke alle 6 stasjoner blir ferdige i tiden, men arrangørene jobber for at endestasjonene skal være klare til lekene. Innen 2017 vil alle prosjekter knyttet til transport være klare og vil sørge for at kapasiteten vil øke fra 18% i 2009 til 63%.
Flomkontroll og miljørehabilitering
– Byens hjerte mellom Maracanã og Centro, Praça da Bandeira er et viktig knutepunkt for byens veinett. Området har samtidig alltid vært preget av dårlig drenering, noe som gjorde at ved hver minste regnskyll skapte kaos i trafikken. Anlegget for flomkontroll av elven Maracanã ble ferdig allerede i 2013. Anlegget har sørget for bedre flyt i trafikken og bedre kontroll og forebygging av effektene når byen rammes av kraftige regnskyll. 4 andre reservoarer blir bygget innen 2017.
– Miljørehabilitering av Jacarépaguábekkenet har siden 2013 sørget for drenering av 10 elver i umiddelbar nærheten av den olympiske parken. Totalt 12 km elv er blitt berørt og 3 km sanert, noe som forbedrer livet av 350.000 mennesker i regionen.
Avfallsbehandlingsanlegg
– Seropédica anlegg ble levert allerede i 2011 og er en av de mest moderne i anlegg i Latin-Amerika. Anlegget er miljøvennlig og sørger for behandling av 10.000 tonn avfall per dag. I tillegg produserer anlegget strøm for Rios metropol.
Renseanlegg
– Kloakkanlegg i Zona Oeste, der Deodoro OL-anlegg ligger har over lang tid blitt nedprioritert og er et område med prekær infrastruktur. Implementering av kloakkanlegg i områder i 10 bydeler av regionen har siden 2012 sørget for forbedret livskvalitet. Innen 2017 vil forbedringene nå 1,7 millioner innbyggere gjennom implementering av blant annet 10 nye renseanlegg.
Husk å følge oss på Twitter og på Facebook for hyppige oppdateringer og ferske nyheter fra Brasil.
