I november vil Belém i delstaten Pará havne i verdens søkelys når byen er vertskap for FNs 30. klimakonferanse (COP30). For aller første gang arrangeres konferansen midt i Amazonas – et symbolsk valg som også medfører stort ansvar for vertsnasjonen. Men bare noen måneder før konferansen, gjenstår det fortsatt store logistiske, sosiale og miljømessige utfordringer.
Forventninger vs. virkelighet
Den brasilianske regjeringen satser tungt på å bruke COP30 som plattform for å gjenopprette Brasils lederrolle i de globale klimaforhandlingene. Sammen med delstatsguvernøren Hélder Barbalho har president Lula fremhevet landets forpliktelse til miljøvern og grønn omstilling.
Forberedelsene i Belém skaper imidlertid mange bekymringer. Den store byen med 1,4 millioner innbyggere, er preget av byggeprosjekter og mange av dem går sakte, særlig i de utenfor byen sentrum. De mange løfter om forbedring av infrastruktur står i strid med en langvarig mangel på grunnleggende sanitærtjenester der bare 2 av 10 innbyggere har tilgang til kloakk. I følge arrangørene skal ca. 5 000 familier kobles til kloakkanlegget, som blir utvidet med over 50 km.
Overnatting og spekulasjon
Som i tidligere internasjonale arrangementer, som for eksempel OL i Rio de Janeiro og fotball-VM, er overnatting en av de største utfordringene for arrangørene. Den enorme etterspørselen har ført til en boligboble. Det finnes annonser med døgnpriser på over 80 000 reais (NOK 140.000), og utleie av eiendommer for over 1,5 millioner reais (NOK 2,7 millioner) for 20 dager.
Per dags dato finnes det fortsatt ingen offisiell plattform som samordner overnattingsplasser for delegasjoner, sivilsamfunn, og særlig urfolksledere og ribeirinhos (elvefolk) — noe som øker risikoen for ekskludering av viktige deltakere.
Miljømessige motsetninger
Mens budskapet fra myndighetene handler om bevaring av regnskogen og miljøhensyn, skaper flere infrastrukturprosjekter knyttet til COP30 store bekymringer. Utvidelsen av Avenida da Marinha, for eksempel, kan true utrydningstruede plantearter fra Amazonas og påvirke et viktig område for regulering av mikroklimaet i Belém-regionen.
I tillegg har 5,6 milliarder reais (NOK 10 millioner) fra utviklingsbanken BNDES blitt bevilget til bygging av to kraftverk i Barcarena som bruker fossilt brensel – et tiltak mange ser på som i strid med klimatoppmøtets mål. De som forsvarer prosjektet peker på nødvendigheten av å produsere nok energi for å komme i gang med omstillingen i en mer miljøvennlig retning.
Åpenhet og offentlige midler
Brasiliansk media har også rettet mye oppmerksomhet på at regjeringen, som sammen med delstaten Pará er hovedarrangørene, inngikk en kontrakt uten anbud med Organisasjonen av iberoamerikanske stater (OEI) for å bygge konferansens infrastruktur. Kontrakten fikk oppmerksomhet på grunn av sitt omfang – 480 millioner reais (NOK 862 millioner) – og tvilsomme kostnadsestimater, inkludert overpriset vannflasker.
Totalt investeres det omtrent 5 milliarder reais (NOK 9 milliarder) i forberedelsene, med midler fra den brasilianske utviklingsbanken (BNDES) og Itaipu Binational. Kontrollinstanser mener at oppfølgingen av disse midlene fortsatt er utilstrekkelig.
Deltakelse og representasjon
Til tross for myndighetenes offisielle entusiasme, melder urfolks- og elvefolksledere om manglende involvering. Lokale grupper som Riberinhos-instituttet i Pará sier at de ikke har blitt hørt. Som svar ble en Internasjonal kommisjon for urfolk opprettet under «Free Land Camp» i Brasília, for å sikre reell deltakelse i COP30. Resultatet av dette tiltaket gjenstår å se, men er i hvert fall et forsøk på å inkludere viktige grupper som blir direkte berørte av avgjørelsene som blir tatt i COP’ene.
Internasjonalt omdømme og politiske motsetninger
President Lula ønsker å posisjonere Brasil som en forkjemper for multilateral klimapolitikk, særlig etter USAs exit fra Parisavtalen under Trump. Samtidig forsvarer regjeringen oljeboring i den ekvatoriale kysten av Brasil – i direkte motstrid med målene fra COP28, som å tredoble fornybar energi og fase ut fossilt brensel. Denne saken har skapt mye trøbbel for regjeringen som blir stadig beskyldt for grønnvasking.
Det å arrangere COP i Amazonas er mer enn symbolsk – det er også en unik mulighet til å inkludere og ta regnskogsregionen på alvor. Det er også en sjanse til å få på plass internasjonal klimafinansiering, avgjørende for utviklingsland. Brasil argumenterer for at rike land bør investere rundt 1,3 billioner reais (NOK 2,3 billioner) årlig frem til 2035 i bevaring og andre miljøtiltak. Men for at COP30 virkelig skal bli en game changer og lykkes, trengs det mer enn taler og planer. Det krever alvorlige og reelle forpliktelser for å gjennomføre tiltak som til tider kan være veldig upopulære, særlig i usikre tider som nå.
Husk å følge oss på Twitter og på Facebook for hyppige oppdateringer og ferske nyheter fra Brasil.
