I fjor vant Dilma Rousseff det tøffeste presidentvalget i brasiliansk historie. Rousseff vant med den knappeste marginen, og til tross for de noe over 54 millioner stemmer som gikk til Dilma og hennes parti PT, har 87 millioner sagt at de ikke var villige til å støtte en ny regjering med Dilma som president. I tillegg til å få motstand i stor del av befolkningen, er det flere grunner som sørger for at Dilma Rousseff får den tøffeste mulig start i sin andre periode som president i Brasil.
Denne ukens The Economist har igjen Brasil som et av hovedtemaene, og gir dystre utsikter til landet som har hatt enormt fremskritt i mange områder de siste tiåra. Ikke minst viser The Economist til en omfattende bevegelse i brasiliansk politikk og samfunn som ønsker allerede nå at Dilma skal gå av som president. En stor markering er planlagt i flere store byer i Brasil den 15. mars.
Omfattende krise
Heia Brasil har fulgt tett med på utviklingen i Brasil og kommet med hyppige oppdateringer om situasjonen gjennom flere artikler. Sannsynligheten for at Dilma Roussef skal gå av som president er veldig liten, nærmest ikke eksisterende i nåværende tidspunkt. Det er ikke blitt igangsatt formelle prosesser for at dette skal skje, men presidentens respons på den omfattende politiske og økonomiske krise som landet opplever nå, har vært skuffende. Som Heia Brasil skrev under presidentvalget i oktober i fjor, ville Brasils neste president møte et land på vei inn en resesjon, og med dårlige utsikter. Heia Brasil presenterer 10 grunner til bekymring i nåværende tidspunkt i Brasil.
Regjeringen svekkes
Det brasilianske politiske systemet gir republikkens president mye makt. Allikevel er presidenten avhengig av å få støtte fra nasjonalkongressens to kamre det føderale senat (overhuset) og deputertkammeret (underhuset). Til tross for seieren i presidentvalget, er det mange som mener at kongressens sammensetning ble langt fra fordelaktig for Dilma Rousseffs PT og sine allierte. Uten bred støtte blant kongressens 28 partier kan Dilmas prosjekter og intensjoner fort bli stemt ned. DIlma Rousseff er heller ikke kjent for å være en populær og strategisk politikker, og med 39 departementer fordelt blant koalisjonens 10 partier, kan presidenten ende opp blant mindretall, eller i verste fall alene.
Ikke glem å svare på Heia Brasils brukerundersøkelse, og bli med på trekning av en premie til en verid av kr. 1215,-. Din mening er viktig for oss!
Petrobras-skandale
Utviklingen i Petrobras-korrupsjonsskandale skaper store bekymringer blant de aller fleste brasilianere. Hver dag dukker det opp nye mistanker og avsløringer som involverer mottakere for over US$ 23 milliarder i bestikkelser gjennom det statlige oljeselskapet Petrobras. Petrobras har lenge vært Brasils stolthet, og den viktigste motoren for brasiliansk økonomisk utvikling. Selskapets verdi har gått kraftig ned og allerede nå er det mange virkninger å se i brasiliansk økonomi. Både når det gjelder utenlandske investeringer og ikke minst antall arbeidsplasser som forsvinner fra olje- og gassindustri. Markedets tillit og aksjeverdi til Petrobras er på bunnivå, og Petrobras-tragedien forsterkes også av oljekrisen som rammer hele verden. Det pågår en omfattende etterforskningsarbeid som har allerede arrestert 24 toppledere i store byggeselskaper i Brasil, og frykten er at Dilmas PT, og koalisjonspartier PMDB og PP blir direkte knyttet til skandalen. Dilma Rousseff var styreleder i selskapet i perioden 2003-2010, som er den samme perioden som blir etterforsket nå. Dilma avviser at hun kjente til korrupsjonen.
Inflasjon på vei opp
Inflasjonskontroll i Brasil har vært alfa og omega i Brasils utvikling de siste tiårene. Under valgkampen måtte Dilma forsvare landets vaklende økonomi, og gjennom hele valgkampen sikret hun om at inflasjonen var under kontroll. De første tallene for 2015 viser derimot at inflasjonen de siste 12 måneder har kommet opp i 7,36 %, som er høyere enn regjeringens mål om holde den under 4,5 %. Inflasjonen er nå på sitt høyeste siden 2003, men allikevel langt under de skremmende tallene fra slutten av 80- og begynnelsen av 90-tallet. På den tiden måtte brasilianere forholde seg til inflasjonen på mellom 1000 – 6000 % i året. Hyperinflasjonen vil alltid være brasilianernes største mareritt.
Økt arbeidsledighet
Mens Europa og andre regioner i verden har slitet med høy arbeidsledighet, har Lulas og Dilmas sosialprosjekt sørget for historisk lav arbeidsledighet i Brasil, noe som naturligvis har styrket Dilmas posisjon. Noen mener at økt sysselsetting var hovedgrunnen for at Dilma kom seirende ut av presidentvalget i 2014. De første tallene for 2015 viser at arbeidsledigheten er nå på vei opp og har nådd 5,3 %. Den høyeste siden september 2013. Høy arbeidsledighet kombinert med høy inflasjon og lav økonomisk vekst vil veie tungt mot presidentens popularitet.
Underskudd i statskassen
For første gang på 10 år har den brasilianske staten brukt mer penger enn det som har kommet inn gjennom skatteinntekter. For å rette på det har regjeringen kunngjort oppstramming i flere sosiale programmer, pensjonsordninger, trygd og må sannsynligvis øke skatt i flere sektorer, noe som vil slå kraftig tilbake i regjeringens popularitet. I dag ble det også kunngjort at for første gang kutt i landets utviklingsprogram PAC (Growth Acceleration Program).
Vannkrise
Vannkrisen som har rammet de fattige delstatene i nordøstlige Brasil over mange tiår, har endelig kommet til de rike delstatene i sør. En kombinasjon av naturlige fenomener og dårlig administrasjon på delstats- og føderalt nivå har først landet inn i sin verste vannkrise noensinne. Det er ingen klar løsning for problemet som vil ramme landet i mange måneder fremover, og vannrasjonering vurderes nå som et reelt alternativt. Paradoksalt nok har Brasil verdens største reservoar av ferskvann.
Strømkrise
I tillegg til vannkrisen rammes Brasils største byer av strømmangel. ”Apagão”, de store black-outs er blitt vanligere de siste månedene og er en direkte konsekvens av de kritiske lave nivåer i vannreservoarene, i tillegg til en historisk dårlig strategi for strømproduksjon på nasjonalt nivå. Strømrasjonering kan være et alternativ. Landet har vært gjennom en liknende krise mellom juli 2001 og februar 2002, noe som spilte en viktig rolle da daværende president Fernando Henrique Cardosos parti PSDB tapte presidentvalget for Lula i oktober 2002.
Store økonomiske utfordringer
God økonomi gjennom høy produksjon og økonomisk vekst, mye takket være et fordelaktig råvaremarked på verdensbasis, har spilt en viktig rolle for Brasils utvikling. Scenarioet er endret og produksjonen i industrisektor har gått nedover i landet. Utsiktene er ikke gode, til tross for at markedet reagerte bra når det gjelder Dilmas ny finansminister Joaquim Levy, som er mer markedsorientert enn sin forgjenger Guido Mantega.
Mediaangrep
Mainstream media i Brasil har ikke vært nådig mot Dilma Rousseff etter at hun vant presidentvalget. Presidentens økt fravær i offentligheten og uheldige formuleringer har åpnet veien for rykter og konspirasjoner som har forsterket motstanden mot Dilma i brasiliansk media.
Støtt i befolkning
Meningsmålingsinstitutt Datafolha viser at kun 23 % av voksne brasilianere vurderer Dilmas administrasjon som god eller veldig god. 44 % mener hun gjør en dårlig eller veldig dårlig jobb. Tilsvarende i desember 2014 var henholdsvis 42 % og 24 %. Dilmas tilhengere er nødt til å mobilisere seg og vise at hun fortsatt har støtte blant sine egne. Opposisjonen artikulerer en stor demonstrasjon den 15. mars, som kan si mye om Dilmas popularitet og framtid som president.
Dilma Rousseff har en krevende oppgave, og 2015 vil være et avgjørende år for regjeringen. Mange upopulære tiltak vil være nødvendig for å løse dagens utfordringer og få landet tilbake på riktig spor. Med synkende popularitet må Dilma Rousseff vise ukjente sider av seg selv som statsleder og politikker hvis hun skal klare seg gjennom de neste 4 årene.
Husk å følge oss på Twitter og på Facebook for hyppige oppdateringer og ferske nyheter fra Brasil.