Den brasilianske høyesteretten har besluttet at tidligere president Jair Bolsonaro og 7 andre nære allierte skal stilles for retten. Blant disse finner man 3 tidligere justisministre, og tidligere leder for den brasilianske etterretningstjeneste. De er nå tiltalt for å ha forsøkt å orkestrere et kupp i kjølvannet av valgnederlaget i 2022. Bolsonaro står overfor alvorlige anklager som inkluderer forsøk på å avskaffe den demokratiske rettsstaten med vold, ledelse av en væpnet kriminell organisasjon, og planlegging av attentat mot nåværende president Luiz Inácio Lula da Silva, visepresident Geraldo Alckmin, og høyesterettsdommer Alexandre de Moraes.
Bakgrunnen for disse anklagene stammer fra hendelser etter presidentvalget i 2022, hvor Bolsonaro tapte mot Lula da Silva. I stedet for å anerkjenne nederlaget, skal Bolsonaro og hans støttespillere ha planlagt tiltak for å undergrave valgresultatet. Dette inkluderte ifølge påtalemyndigheten forsøk på å diskreditere det elektroniske stemmesystemet og spre feilinformasjon for å så tvil om valgprosessen. Planleggingen av stormingen av kongress- og høyesterettsbygningen er også en del av bakgrunnen for anklagene.
Etterforskningen av disse påstandene har vært omfattende. Brasils føderale politi har gjennomført flere operasjoner, inkludert ransakinger og arrestasjoner av tidligere ministre og militære offiserer knyttet til Bolsonaros administrasjon. Spesielt bemerkelsesverdig var «Operasjon Tempus Veritatis», som avdekket dokumenter og kommunikasjon som antyder en koordinert innsats for å undergrave valgresultatet og beholde makten ulovlig.
Bolsonaro nekter fortsatt for alle anklager og hevder at han er offer for politisk forfølgelse med mål om å hindre hans mulige retur til makten ved valget i 2026. Han og hans forsvarere argumenterer for at rettsprosessen er motivert av politiske hensyn snarere enn faktiske bevis.
Rettsprosessen mot Bolsonaro forventes å være kompleks, med potensielt vidtrekkende konsekvenser for Brasils politiske landskap. Det er ny presidentvalg i Brasil i 2026 og høyesteretten håper å kunne gjennomføre rettssaken i løpet av 2025, slik at et eventuelt dom mot Bolsonaro ikke skal påvirke valgkampen i 2026. Hvis han blir funnet skyldig, risikerer han fengselsstraff på opptil trettini år, noe som ytterligere vil komplisere hans politiske fremtid.
