Brasil har gått inn i upløyd politisk mark med domfellelsen av tidligere president Jair Bolsonaro. I en historisk avgjørelse har et flertall i landets høyesterett funnet Bolsonaro skyldig i å ha planlagt et kupp for å beholde makten etter å ha tapt valget i 2022. Det er første gang i Brasils historie at en tidligere president er dømt for å angripe demokratiet.
En splittende dom
Så langt har tre av de fem dommerne i panelet stemt for domfellelse, én har frifunnet, og én stemme gjenstår. Frifinnelsen kom fra dommer Luiz Fux, hvis standpunkt har gitt Bolsonaros støttespillere et samlingspunkt og en mulig åpning for juridiske utfordringer. Til tross for dette sikrer flertallet allerede Bolsonaros domfellelse.
Avgjørelsen plasserer Brasil i rekken av demokratier der domstoler nylig har tatt grep mot ytre høyre-ledere. Bolsonaros dom minner om prosessene mot blant andre Marine Le Pen i Frankrike og Rodrigo Duterte på Filippinene.
Fra perifer politiker til president
Bolsonaros politiske karriere har vært preget av kontrovers helt fra starten. Som tidligere fallskjermjeger i hæren gikk han inn i politikken på slutten av 1980-tallet og ble raskt kjent for sitt forsvar av militærdiktaturet. Han ble berømt for sine provoserende uttalelser, blant annet at Brasil bare ville endre seg etter «en borgerkrig» som fullførte «jobben militærregimet ikke gjorde: å drepe 30 000».
Selv om han lenge ble sett på som en marginal skikkelse, bygget Bolsonaro opp momentum ved å utnytte den utbredte misnøyen under den massive «Lava Jato»-korrupsjonsskandalen. Hans anti-etablissement-retorikk og sosialkonservative budskap banet vei for presidentseieren i 2018.
Som president bagatelliserte han COVID-19-pandemien, stilte spørsmål ved vaksiner og fremmet politikk som drev økt
avskogingen i Amazonas. Under valgkampen i 2022 ble retorikken hans stadig mer messiansk, noe som vakte internasjonal bekymring for om han ville akseptere et nederlag – en bekymring som ble bekreftet i januar 2023, da hans tilhengere stormet Kongressen, presidentpalasset og Høyesterett i hovedstaden Brasília.
Vern av demokratiet
Domfellelsen blir fremstilt av landets høyesterettsdommere som et avgjørende tiltak for å beskytte de demokratiske institusjonene mot ekstreme trusler. Dommer Alexandre de Moraes, som har ledet flere høyprofilerte saker mot Bolsonaro og hans allierte, pekte på bevis for planer om ikke bare å hindre Lula da Silva i å tiltre, men også å forgifte Lula og hans visepresidentkandidat. Dommer Alexandre de Moraes, er selv en veldig kontroversiell person som har vekket misnøye blant store deler av befolkningen, også blant Bolsonaro-motstandere, for å overgå sin rolle og for å være politisk biased.
Bolsonaro har nektet straffskyld. Likevel er hans politiske fremtid kraftig begrenset. I 2023 utestengte valgdomstolen ham fra offentlige verv frem til 2030. Denne domfellelsen i Høyesterett undergraver ytterligere hans håp om å stille i presidentvalget i 2026, et valg han har uttrykt ønske om å delta i.
Et vendepunkt for militæret
Avgjørelsen strekker seg utover Bolsonaro selv. Flere andre tiltalte – mange med militær bakgrunn – ble dømt sammen med ham, inkludert hans visepresidentkandidat fra 2022, general Walter Braga Netto. Det er første gang i nesten 140 år med republikkhistorie at brasilianske militærledere er straffet for å forsøke å undergrave demokratiet.
Historikere mener dette markerer et grunnleggende skifte i forholdet mellom sivile og militære. «Rettssaken er en vekker for de væpnede styrkene,» sier Carlos Fico ved det føderale universitetet i Rio de Janeiro. «De må innse at noe har endret seg, gitt at det aldri var noen straff tidligere – og nå er det det.»
Veien videre
Bolsonaros domfellelse sender et kraftig signal både i Brasil og internasjonalt: angrep på demokratiet vil få konsekvenser. Samtidig er avgjørelsen fortsatt dypt splittende, med hans støttespillere som ser dommer Fux’ dissens som bevis på politisk forfølgelse.
Mens anker og politiske manøvrer fortsetter, belyser saken både sårbarheten og motstandskraften i Brasils demokratiske institusjoner. Om dommen vil styrke tilliten til systemet eller forsterke polariseringen gjenstår å se – men presedensen den setter er allerede historisk.
Denne teksten er redigert med bistand av KI-verktøy.
