Saken er skrevet av Espen Røst og Even Tømte for Bistandsaktuelt
– Å redusere avskoging er en av de få absolutt nødvendige mulighetene vi har til å redusere utslippene raskt nok til å begrense den globale oppvarmingen til to grader. Det er derfor helt nødvendig å drastisk begrense avskogingen i tropiske land. Ikke en gang i fremtiden, men i løpet av de neste par årene, erklærte den nye klima- og miljøvernministeren Tine Sundtoft da hun talte under Oslo Redd Exchange i slutten av oktober.
Overfor Bistandsaktuelt ville ikke den ferske statsråden tallfeste budskapet; Sundtoft ønsket ikke å svare på om den nye regjeringen vil satse enda sterkere enn den forrige på det norske klima- og skoginitiativet. Men blant 450 tilhørere i salen satt to menn som likte budskapet fra Norges nye minister: Carlos Klink, statssekretær i det brasilianske miljøverndepartementet og Guilherme Lacerda, direktør i den brasilianske utviklingsbanken BNDES.
– Norge står i en særstilling sammenlignet med andre land. Amazonasfondet er unikt, og kan og bør være et eksempel for Redd+-samarbeidet internasjonalt. Norge har spilt en veldig viktig rolle for å få fondet på rett spor, sier direktøren i BNDES, som forvalter Amazonasfondet, dit Norge sender størsteparten av de norske skogpengene.
Vellykket
Bistandsaktuelt møter banksjefen sammen med statssekretær Klink mellom paneldebattene og minglingen på Radisson Blu-hotellet der Oslo Redd Exchange nå pågår.
– Amazonasfondet kan anses å være den mest vellykkede Redd+-erfaringen i verden så langt, sier BNDES-sjef Lacerda, med klar adresse til at de andre konferansedeltagerne, fra tilsammen 60 land. Han mener alle bør se til Brasil i arbeidet for å møte de internasjonale klimautfordringene.
– Resultatbasert finansiering burde være en modell også for den internasjonale klimakonvensjonen. Vi ønsker å se at andre aktører også viser ambisjoner på dette området, sier statsekretær Klink.
Brasil har verdens fjerde største nasjonale CO2-utslipp. Omlag tre fjerdedeler av disse utslippene stammer fra avskoging. Nesten 20 prosent av den opprinnelige skogen i Amazonas er allerede borte. Men Brasil er også et av de landene som gjør mest for å redusere avskogingen. Fram til 2004 var utviklingen negativ, med stadig raskere avskoging, men da lanserte brasilianske myndigheter handlingsplanenen Action for Protection and Control of Deforestation in the Legal Amazon . Siden er avskogingen redusert med 77 prosent, et av de største enkelttiltakene noe land har gjennomført i kampen mot klimaendringer. Brasil har snart nådd målet de satte seg om 80 prosent redusert avskoging innen 2020.
– For ti år siden sa de fleste at det vi har oppnådd ikke ville være mulig. Handlingsplanen fra 2004 hadde ulike politiske tiltak: Vi begynte å overvåke avskogingen ved feltbesøk og med ny teknologi, som satelitter. Vi satte i gang vernetiltak i samarbeid med Verdensbanken og internasjonale organisasjoner som WWF, i tillegg til ulike programmer som tar sosiale rettigheter for de 24 millionene som bor i regnskogen på alvor. Siden er 250 000 kvadratkilometer vernet, tilsvarende 2/3 av Norges areal, forteller Klink.
Bevisst
– Vi har bevisst forsøke å verne i områder der avskogingen har vært kritisk høy. I tillegg har vi erklært 100 000 kvadratkilometer som urfolksområder. Summen av alle disse tiltakene har vært viktige bidrag for å bremse avskogingen. Opprettelsen av Amazonasfondet i 2008 og et eget Amazonas-program i den nasjonale politikken har vært helt avgjørende for at vi er kommet dit vi er idag, mener Klink.
– Brasil er en viktig aktør i internasjonal politikk med verdens sjette største økonomi. Mange i Norge synes det er underlig at Brasil er den største mottakeren av norsk bistand. Hva vil dere si til dem?
– Det er et spørsmål vi ofte får, og noe vi diskuterer både internt i regjeringen og med andre. Det er mange land som er fattigere enn Brasil, men denne typen samarbeid er annerledes enn tradisjonell bistand. Trenger Brasil gaver? Nei. Men dette er et strukturelt spørsmål både for Brasil og verden, sier statssekretæren.
Klink fremholder at samarbeidet bygger på betaling for resultater – når Brasil kan vise oppnådd avskoging, kommer pengene.
– Det er noe helt annet enn å få pengene på forhånd. Det er en tilnærming som fremmer innovasjon og nye måter å organisere arbeidet på. Og det bidrar til å forbedre vår innenrikspolitikk. Finansieringen er helt avgjørende. Amazonasfondet og samarbeidet mellom Brasil og Norge viser til det internasjonale samfunnet hva som burde foregå mange steder i verden. Resultatbasert finansiering er noe vi vil ha inn i den internasjonale klimakonvensjonen. Amasonazfondet burde brukes som modell for noe vi vil se gjennomført i en mye større skala, sier den brasilianske statssekretæren til Bistandsaktuelt.
Overførbart
BNDES-sjef Lacerda påpeker at regjeringen og den brasilianske utviklingsbanken allerede har overført Amazonasfondets mekanismer til andre klimatiltak:
– Vi har flere fond som gir støtte og investerer i klimaprosjekter, etter prinsippene fra Amazonasfondet. Et prosjekt kan få støtte, og dersom det viser til resultater utløser det ytterligere finansiering, sier Lacerda, sekundert av sin underdirektør Juliana Santiago.
– Men Amazonasfondet har vært kritisert for å være lite effektivt. Foreløpig står store summer ubrukt?
– Fondet har vært gjennom en læringsfase. Vi har til sammen 95 prosjekter til vurdering i vår portefølje. Men prosjektene må ha en viss modningstid; i gjennomsnitt tar det 3-5 år å gjennomføre et prosjekt, og vi betaler basert på oppnådde resultater. Det er lett å bruke penger fort og galt, men det er ikke like enkelt å bruke penger om man vil gjøre det på en ansvarlig måte. Etterhvert som vi opparbeider oss kompetanse og erfaring, reduserer vi tiden det tar å analysere prosjekter, sier BNDES-sjefen.
– Nå er vi på vei inn i fondets andre fase. Medarbeiderne våre er bedre kjent med metodene. Vi har gjennomgått våre arbeidsprosedyrer, og er klare til å skru opp tempoet. Nå høster vi fruktene av den første fasen, og har en moden portefølje. Dermed kommer utbetalingene til å skje raskere, men uten at kvaliteten blir svekket, sier Lacerda.
Sofistikert
– Hva er de største truslene for avskoging i brasiliansk Amazonas i dag?
– Det er fortsatt bruk av land til beiteområder, jordbruk, og ulovlig hogst – vi ser eksempelvis at de som hugger ulovlig blir mer sofistikerte, blant annet med kamuflasjemalte traktorer så de ikke skal bli sett fra lufta (helikoptre og satelitter; journ.anm). Men målrettet arbeid har ført til at avskogingen har blitt redusert med nesten 80 prosent, forteller statsekretæren.
– Men hva skjer nå? spør han retorisk.
– 19 prosent, eller la oss si 20, av Amazonas har blitt avskoget. 80 prosent er der fremdeles. Men folk ser bare avskogingen. De siste årene har vi overvåket både hva som skjer i skogen og i de avskogede områdene. I de avskogete områdene blir kanskje 4-5 prosent brukt til jordbruk, 60-65 prosent til beitemarker. Men i 20 prosent av områdene er skogen i ferd med å vokse tilbake. Dette er områder som kanskje tidligere er blitt brukt til beitemark. Vi har gjort slike målinger i 2008, 2010 og 2012. Nå skal vi gjøre det hvert år, sier statssekretær Klink
– Land som har blitt avskoget kan bli brukt mye mer produktivt. Et eksempel er Paragominas i delstaten Para nord i Brasil. Her foregikk det største omfanget av ulovlig hogst noe sted i verden – et område større enn Belgia. Dette ble slått ned på, med politi, overvåkning og frysing av finanser. Samtidig tilbød regjeringen muligheter for de som bodde i området. I Brasil er det noe slikt som fem millioner gårder, og alle må følge skogloven, blant annet med krav om å ta tilstrekkelig vare på skogen. Dersom de ikke følger loven, forsøker vi å tilby hjelp, slik at de kan leve i pakt med naturen. Amazonasfondet gir støtte til å holde dette systemet på plass. Denne kombinasjonen av ulike politiske virkemidler er helt avgjørende. Jeg tror vi har alle systemene og politiske virkemidlene på plass nå, sier Klink.
Dedikert
Ingen av de to brasilianske miljøtoppene ønsker å gi Norges nye klima- og miljøvernminister råd når hun nå skal forvalte de enorme summene til klima og skog.
– Jeg tror ikke det er riktig av meg å gi råd til henne. Men vi møttes i dag, og hun har vist seg å være veldig dedikert til arbeidet. Det er veldig viktig at vi fortsetter samarbeidet, sier BNDES-sjef Lacerda.
Lenge stod store deler av de norske skogpengene til Brasil sperret på bok i Norges bank. Men i april i år ble 2,7 milliarder overført til BNDES og Amazonasfondet. Det betyr at Norge så langt har overført vel 3,5 milliarder kroner til Amazonasfondet fra Det norske klima- og skoginitiativet.
– Men hva gjør Brasil selv for å stoppe avskogingen?
– Veldig mye. Jeg har ikke tallet for hånden, men vi bruker hundrevis av millioner hvert år. Satelitter er bare et eksempel. Overvårkningssytemene våre har blitt mye mer sofistikerte. Så har vi de andre fondene, og planen for lavkarbon-jordbruk. Vi snakker om noen milliarder dollar i året til sammen. Med Amazonasfondet er det er ikke snakk om at vi skal få donasjoner for å gjøre det brasilianske myndigheter burde gjøre selv. Men dette er problemer som angår hele verden, ikke bare brasils myndighter. Vårt viktigste mål nå er å redusere avskogingen til under 4000 kvadratkilometer i året innen 2020. Nå er den 4500, sier Klink.
Direktør Lacerda og statssekretær Klink er skjønt enige, og har en klar oppfordring til minister Sundtoft om ytterligere bidrag:
– Å gå fra 30 000 kvadratkilometer årlig avskoging til 4500 er lett. Nå kommer arbeidet til å bli mer krevende.
Saken er skrevet av Espen Røst og Even Tømte 30. oktober for Bistandsaktuelt
