Hva skal man si? 8. juli 2014 blir husket i idrettshistoriebøkene som den dagen Brasil ble ydmyket på hjemmebane, etter et 1-7 tap for Tyskland. Brasil og mange brasilianere er fremdeles i sjokk, og prøver å finne svar for det som skjedde på Mineirão i går. Mange spør seg om tapet mot Tyskland er verre enn finaletap på Maracanã i 1950. Det vi ser nå er at vi fortsatt kommer til å måte bære finaletap i 1950 med oss, sannsynligvis for alltid. I tillegg har vi fått en ny fotballtrauma, for et 1-7 tap i en semifinale hjemme, er minst like vondt, og kommer aldri til å forsvinne.
Brasiliansk media skriver at det er for tidlig å analysere konsekvensene av kampen i går, og vi kommer ikke til å prøve oss på det heller, ikke ennå. Vi vil heller se på 5 forskjellige grunner til resultatet i går, og vi starter med den viktigste.
Tyskland er et bedre lag
Tyskerne har bygget opp laget sitt systematisk over tid, har vært konsekvente i sine valg og har tenkt langsiktig. De har gått gjennom mye, inklusivt et traumatisk semifinaletap hjemme i Dortmund i 2006 VM mot Italia, som skåret 2 mål i de to siste minuttene av ekstraomgang. Fra 2006-laget er det 5 spillere som var med på Mineirão i går: Klose, Podolski, Lahm, Schweinsteiger og Mertesacker. Lagets nåværende trener, Joachim Löw var assistenttrener i 2006. Fra 2010-laget er det 10 spillere som fortsatt er med. I tillegg til dette er 6 spillere av start-11 fra Bayern München, noe som gir en stor fordel når det gjelder samspill ut på banen.
Resultatet av dette arbeidet har vi sett gjennom turneringen som har vist at Tyskland er definitivt blant de beste lagene. Tyskland har et effektiv, og aggresivt spillestil som har ført til gode prestasjoner også før semifinalen mot Brasil. Som alle vinnerlag, har Tyskland også hatt lykken på sin side, særlig mot USA og Algerie. Samspillet på lag i tillegg til ekstremt tekniske og taktiske disiplinerte spillere gjør Tyskland til den tøffeste motstander i VM.
Svak brasiliansk startformasjon
Det har vært enighet rundt faktum at Brasil ikke har levert gode kamper, og lagets svakheter har vært synlige gjennom turneringen. Først var det snakk om rommene som sidebackene Marcelo og Dani Alves etterlot hver gang de spilte fremover, særlig i kampene mot Kroatia og Mexico. Vi så en forbedring, og det lovet virkelig godt når Maicon kom inn i kampen mot Colombia. Et annet problem var midtbanen som ga mye spillerom for motstanderne, og som skapte veldig lite. Dette måtte absolutt fikses til kampen mot Tyskland, som er et lag som baserer seg på pasningsspill hvor ballen sjeldent går fra forsvaret til angrep gjennom lange pasninger. Tysklands midtbanespill krevde tettere markering og mindre rom fra brasilianere.
Scolari valgte å starte med Bernard som er en offensiv spiller uten noe makeringspotensial, og som skulle erstatte og spille som Neymar. Han fikk samme plassering og samme rolle som Neymar. Dette måtte gå galt for Bernard kan ikke være Neymar. Det vi så var en lite kreativ spiller, som hadde lite ballinnehav og som lot Oscar igjen, være alene som den eneste kreative spiller på midtbane. Det var for store rom mellom Hulk, Oscar og Bernard, noe som igjen førte til at Fred ble stående alene på toppen. Tyskerne fikk så mye plass og dominerte midtbanen. Tidligere skrev vi at en bedre løsning skulle være å bruke William som også kunne hjelpe bakover i markeringen samtidig som han skulle støtte og frigjøre Oscar. Han hadde nok koblet bedre midtbane og angrep sammen.
Ikke eksisterende angrep
Fred har vært kritisert siden starten, og ender opp som Brasils svarte Per. Scolari klarte aldri å finne en formasjon som kunne legge til rette for Fred som spiss og laget ble alt for avhengig av Neymar. Det brasilianske uttaket til VM hadde Fred, Jô, Bernard og Hulk som angrepsspillere, og av disse har kun Fred skåret. 1 mål. Til tross for noen gode prestasjoner har ikke Hulk skåret eller vært avgjørende for laget. Sannhenten er at brasiliansk fotball gjennomgår en periode uten store klassiske spisser. Vi har ingen Ronaldo eller Romário lenger, og ja Hulk og Fred er de beste vi har. De var allikevel ikke nok.
Thiago Silva og Neymar
Brasils Neymar avhengighet har vært udiskutabel, og selv om vi ville tro at laget kunne klare seg uten 22-åringen, var virkeligheten noe helt annet. Han ble savnet som den eneste som kunne bidra med det uforutsigbare på laget. Uten Neymar mistet laget sin viktigste spiller og den som kunne holde motstandernes forsvar opptatt og allikevel skape noe ut av ingenting. Vi håpet på at enkelte spillere skulle løftes og at dette skulle bidra til at laget skulle bli bedre. Det skjedde aldri.
Thiago Silva ble også dypt savnet, og man ser hvor viktig han er på banen. Vi savnet en som kunne være makkeren til David Luiz, og orientere forsvaret og midtbane. Vi savnet en som kunne gi laget ro og ha et lederansvar når laget var under press. Dette hadde nok hjulpet under de tragiske minuttene Brasil fikk 4 baklengsmål. Forsvarslinjen med Maicon, Dante, David Luiz og Marcelo hadde aldri trent eller spilt sammen og var Brasils svakeste ledd sammen med Fernandinho. David Luiz var ut av kontroll, som en løs bikkje og var å finne rundt omkring over hele banen, men sjeldent på riktig plass.
Det enorme presset
Spillerne har vært under enorme press både i forkant og under mesterskapet. Nervøsiteten var synlig under de to første kampene mot Kroatia og Mexico. Den forholdsvis kampen mot Kamerun ga spillerne en pustepause men kom sterkere tilbake under kampen mot Chile. Så å si hele laget gråt under nasjonalsangen og etter straffeseieren. Media og psykologer i Brasil understrekket den mentale ubalansen laget var. Når det er slik at lagets beste spiller Neymar måtte ut av turneringen etter skadet ble presset alt for stor. Det var hele 4 dager med landesorg, hvor media pøst på med ord om hvor viktig Neymar var for laget, og hvor ille laget lå ut uten ham.
Å møte et kaldt, systematisk og godt tyske lag ble for mye, og når Brasil fikk det første baklengs tidlig i kampen kunne vi bare forvente det verste. Og det kom. De 6 minuttene da Tyskland skåret 4 mål bekreftet det mange brasilianere fryktet, at presset var for stort for spillerne. De klarte aldri å komme seg opp igjen og nå risikerer de å bli husket for alltid som de som tapte 1-7 kampen på Mineirão i 2014.
Det er fortsatt en kamp igjen for Brasil, og nå er det mange som sier at en seier i bronsefinale mot Argentina, kunne gjøre ting lettere å fordøye. Jeg tviler på det, men jeg vet om en ting som kan gjøre vondt verre. Og det er nemlig hvis Argentina skulle vinne VM i Brasil den 13. juli.