Brasil begynner en ny uke under en ny president. Michel Temer (PMDB) er landets president etter at Dilma Rousseff (PT) ble avsatt, dømt for å ha trikset med nasjonalregnskapet i 2014 og brukt penger uten nasjonalforsamlingens godkjennelse.
Siden forrige onsdag har det skjedd flere demonstrasjoner over hele landet. De er nok ikke så store som de man har hatt i forbindelse med riksrettssaken tidligere i år. De er heller ikke så store som de man opplevde i forkant av Prøve- og Fotball-VM i 2013, men særlig i São Paulo har de vært voldelig, med like voldelig reaksjon fra politiet.
Hva vil folket?
Demonstrantene nå er tilhengere av Dilma, og som er i mot det de forstår som et statskupp. Det har ikke vært noen måling under disse demonstrasjonene og det er derfor vanskelig å si noe om størrelsen av dem. Samtidig er de vanskelig å si om de representerer de 54 millioner som stemte på Dilma Rousseff og Michel Temer i presidentvalget i 2014, eller om de representerer de 10% av befolkningen som mente at Dilma gjorde en bra jobb som president. Med 10% popularitet i flere meningsmålinger forlot Rousseff embetet som den minst populær president noensinne i brasiliansk historie.
Dilma Rousseff og hennes allierte anket dommen i riksretten rett etter at den falt. Hennes advokater sier at sjansen for at Dilma kommer tilbake som president er veldig liten, likevel vil de gjøre alt loven tillater for å annullere dommen. Gjennom hele riksrettssaken har Dilma og sine allierte brukte ordet kupp for å kjennetegne det skittent politisk spill som hun har vært utsatt for. Dilma mener at representantene i Senatet, som stemte mot henne, er en gjeng korrupte politikere som har revet den brasilianske grunnloven i to, og ledet en ulovlig og udemokratisk prosess. Dilma er ikke blitt dømt for korrupsjon, men for å ha trikset med nasjonalregnskapet. Dette er grunnlag for riksrettssak. Samtidig er mange av de representantene i Senatet, både allierte eller motstandere av Dilma, enten tidligere dømt for korrupsjon eller under etterforskning.
Udemokratisk?
Riksretten er en lovlig mekanisme som står i Grunnloven og som også PT, Dilmas parti gjorde flittig bruk av mens de var i opposisjonen. PT står for 50 av 132 søknader om riksrett og er desidert det partiet som har sendt flest søknader.
I Grunnloven står også at det er visepresidenten som tar over ved en eventuell avsettelse av presidenten. Visepresidenten Michel Temer har under hele valgkampen vært i samme koalisjonen, og i samme stemmeseddelen som 54 millioner brasilianere har brukt for å stemme på Dilma. Det er også viktig å ha i bakhodet faktumet at hele 81 millioner stemmeberettiget ikke har stemt på Dilma Rousseff. 51 millioner stemte på Dilmas motstander Aécio Neves og så mange som 30 millioner stemmeberettigede valgte å ikke stemme ved presidentvalget.
Senatorene og representantene i deputertkammeret som stemte både for og mot Dilma i to omganger har også blitt valgt av folket gjennom direkte valg. Det er dessverre et faktum at det er korrupte politikere i kongressen. Det er en veldig trist og alvorlig, men en det er en annen sak. Jeg kaller dette som skjer for et uetisk skittent politisk spill, men som har fulgt alle regler i Grunnloven som PT, PMDB, PSDB m.fl. står bak. Derfor mener jeg at å kalle det som skjer i Brasil for udemokratisk og et kupp, er feil.
I tillegg har Dilma jobbet på en måte som har isolert henne og hennes parti PT fra resten av kongressen. En blanding av dårlige allianser, ustrategisk samarbeid med kongressen, feilslått økonomiske tiltak, i tillegg til en redsel for å gjøre upopulære kutt i sosiale programmer svekket Dilmas regjeringen. Samtidig begynte flere politikkere fra både PT og andre partier å bli etterforsket i tilknytting til Petrobras-skandalen. En politisk krise var det siste Dilma trengte, men det fikk hun. Landets verste økonomisk krise og en omfattende politisk krise gjorde Dilma mer utsatt for kongressens viljer, og til slutt tapte hun kampen.
Historisk nederlag
Dilmas avsettelse er også uten tvil PTs (arbeiderpartiets) største nederlag. Etter flere korrupsjonsskandaler ble tilliten til partiet som profilerte seg som korrupsjonsforkjemperne svekket, og den er nå på bunnivå. PT er blitt korrumpert av makte og er blitt akkurat som alle andre politiske partier, sier mange i Brasil. PT vil slite i mange år fremover for å ta tilbake den posisjonen som partiet hadde frem til begynnelsen av 2010-tallet. Toppolitikere i partiet er allerede arrestert, og flere kan bli tilknyttet til den store Petrobras-skandalen, inkludert Lula. Allerede i oktober i år er det lokale valg i Brasil, og vil være PTs største prøvelse. Resultatet vil kunne si mye om partiets fremtid, og om det i det hele tatt vil ha en egen kandidat i presidentvalget i 2018.
Upopulært, men strategisk
Brasils nye president, Michel Temer er ingen populær mann, heller ikke blant PMDBs egne velgere. Samtidig er Temer ikke opptatt av å være populær, og er ikke redd for å ta upopulære grep, som etter min mening er det landet trenger mest nå. Temer lite opptatt av symbolpolitikk og er en politiker uten karisma. som har bygd sin karriere i skyggen av andre politikere, og ved å være ”på riktig sted til riktig tid”. Han har bygd allianser og spilt det politiske spillet på en måte som har gitt han makt, uten å fronte store politiske saker eller prosjekter. Temer, likhet med Lula er også blitt nevnt i flere korrupsjonssaker.
3 viktige oppgaver
Min spådom er at Temer sannsynligvis vil ende opp enda mindre populær enn Dilma Rousseff. Han har flere tøffe oppgaver. Temers regjeringen må få økonomien tilbake på det riktig sporet, og dette må den nye regjeringen gjøre med et utgangspunkt i et budsjetthull på ca. kr. 460 milliarder. Den nye regjeringen må få på plass tiltak som kan reversere resesjonen, og samtidig legge til rette for utenlandske investeringer i brasiliansk industri. Alt dette i en konjunktur hvor prisen på Brasils hovedeksport, råvarer er på sitt laveste i mange tiår. Det er en vanskelig oppgave uten å gjøre store kutt på sosiale programmer, og uten å føre en viktig og omfattende pensjonsreform.
I tillegg til å fikse økonomien, må Temers regjeringen jobbe for å forene et splittet land. Splittelsen i Brasil har økt de siste årene og nådde i 2014, under presidentvalgkampen skremmende nivåer. Sentrale skikkelser i politikken og samfunnet har oppfordret til konflikten heller enn forståelse og toleranse og det er lite som tyder på at en klar løsning på dette. Naturlig nok vil bedre økonomiske tider bidra til å snu den nåværende negativisme som man opplever for tiden i store deler av befolkningen.
Alt dette må Michel Temer gjøre uten å dempe tempoet i etterforskningen av Petrobras-skandalen, Operação Lava-Jato, som er en Pandoras eske som er blitt åpnet under Dilmas regjeringen. Det er en reel risiko for at flere toppolitikere inkludert Temer kan bli felt av etterforskningen, men å stoppe Operação Lava-Jato kan være en utilgivelig feil for den brasilianske befolkningen, som er blitt mer politisk bevisst de siste årene.
En meningsmåling viser allerede nå at kun 14% av brasilianerne mener Temer gjør en bra jobb som president, noe som gjør hans oppgave enda vanskeligere. De neste månedene vil være avgjørende for Temers politiske liv og naturlig nok for landets nær fremtid. Med et mandat som går ut i desember 2018, har Temer veldig kort tid på å levere konkrete resultater, men selv med vellykkede strukturelle tiltak vil ikke den vanlige brasilianeren merke tydelige forbedringer før om mange år.
Husk å følge oss på Twitter og på Facebook for hyppige oppdateringer og ferske nyheter fra Brasil.