Det er en stor ære å kunne fortelle at i år utgis endelig to av Brasils store litterære verk på norsk, Brás Cubas’ posthume memoarer (1880) og Dom Casmurro (1899). Forfatteren Joaquim Machado de Assis (1839-1908) er beundret av både Susan Sontag, Salman Rushdie og Woody Allen, men det er få i Norge som vet at han av mange anses som en av verdens største romanforfattere.
Lørdag 27. april fra kl. 14.00, inviterer Ka forlag til et åpent seminar der litteraturkjennere er invitert til å snakke om forfattereb, bøkene, innflytelsen og de Assis’ relevans for mennesker i dag. Arrangementet skjer på Deichmanske Hovedbiblioteket på Arne Garborgs plass 4.
Joaquim Maria Machado De Assis, er kalt for «den brasilianske litteraturens fader», og skrev i mange ulika stiler som poesi, romankunst, kronikker, drama, og litteraturkritik.
Machado de Assis var sønn av en frigitt slave og var selvlært forfatter, og begynte å skrive poesi som ung typograflærling. Hans tidligere verk hentet inspirasjon fran senromantiken, men det er fremfor alt for de prosaverk han skrev etter 1880 som han er husket. Blant disse kan nevnes romanene Memórias póstumas de Brás Cubas, Quincas Borba (1892) og Dom Casmurro.
Brás Cubas’ posthume memoarer
”ærlighet er en død manns fremste plikt,” skriver fortelleren i Brás Cubas’ posthume memoarer. Rikmannen Brás Cubas er død, men er samtidig en av verdenslitteraturens mest levende skikkelser. Hinsides graven utfordrer han leseren til å forholde seg til sitt uheroiske liv. I et tidvis fragmentarisk og lattervekkende, tidvis dypsindig språk blir vi kjent med en mann med stor forfengelighet, halvhjertede politiske ambisjoner og en rad don quijotiske innfall. Susan Sontag skriver i bokens forord: ”Jeg kjenner kun ett eksempel innen den fengslende sjangeren diktet selvbiografi som garanterer for dens ideelle og – slik det viser seg – komiske virkeliggjørelse, og det er mesterverket Memórias pósthumas de Brás Cubas.”
Christian Rugstads oversettelse, med et forord av Susan Sontag.
Dom Casmurro
Som så mange andre store romaner fra 1800-tallet, utforsker Dom Casmurro temaene ekteskap, utroskap og sjalusi. Det særegne ved Machados roman, og det som gjør den til en så stor leseopplevelse, er dens eksentriske og vilt uforutsigbare språk og form. Når den aldrende Dom Casmurro av kjedsomhet bestemmer seg for å skrive sine memoarer, åpnes langsomt en avgrunn av uoppgjort raseri og fortvilelse; et sinn i dyp nød. Dom Casmurro er en oppvisning i ironi og språklig mesterskap, men mye mer enn det. Det er en historie om kjærligheten og dens hindringer, om falskhet og selvbedrag, og om minnets manglende evne til å tilpasse livets begynnelse til dets slutt.
Christian Rugstads oversettelse.