Confederations Cup er over og når det gjelder brasiliansk fotball så kunne ikke turneringen hatt en bedre avslutning. Brasil spilte bedre og bedre helt til drømmefinalen da vår Seleção kjørte over de regjerende verdensmesterne for å vise at fotballens giganten er tilbake. Landet som har vunnet 5 VM-titler og 4 titler i Confederations Cup er tilbake på riktig spor for å realisere drømmen av millioner av brasilianere. Å vinne VM-tittelen hjemme, og glemme en gang for alle 1950s Maracanazo.
Confederations Cup har vært en suksess. Publikum var overraskende bra og logistikken fungerte bedre enn forventet. Det er nok mye som kan og må forbedres til neste års VM. Transport til arenaene har vært en utfordring og har gjort at mange tilskuere kom inn på stadion etter starten av kampen. Kommunikasjonssystemet fungert også dårlig, og ikke bare tilskuere men også pressen har klagd på dårlig dekning og linjer. Billettinnhenting fungerte dårlig, og systemet som FIFA bruker til vanlig, og som var nytt for brasilianerne må forklares og markedføres bedre. Turneringen, så vel som VM i 2014, skulle være tilgjengelig for «folket», eller de som har lav inntekt. Mønsteret gjennom kampene viser ikke bare at personer med lave inntekt ikke fikk tilgang til billettene, men at de fleste som var tilstede (i hvert fall under Brasil kampene) ikke holdt til byene, og i stor grad ikke heller delstaten der kampene ble arrangert. Prisnivå inne i arenaene var ekstremt høyt, og høstet klager fra dag en. Til tross for mange frivillige som jobbet under arrangementene var det klager på feil informasjon under alle kamper i turneringene.
O campeão voltou!*
På banen har landslaget gjenvunnet tilliten og befolkningens støtte. A Seleção er igjen Brasils udiskutabell stolthet og dette ble veldig tydelig under hele turneringen. Ingen kan klage på manglende støtte, hverken utenfor eller innenfor banen. Hundre tusener tilskuere sunget Brasils nasjonalsang av full hals, selv etter musikken i høytalerne var over, og ga spillerne den ultimate tillitserklæringen. Brasilianere, i motsetning til det som er vanlig under sportsarrangementer, synger alltid begge verser av nasjonalsangen, så det var på tide å gjøre det foran hele verden.
Spillerne svarte ved å gi alt på banen. De var endelig hjemme, foran sine egne, og kunne uten hemninger spille den fotballen som tok dem dit alle brasilianere gutter en gang har drømt om: å spille for landslaget. Og hva kunne være best enn å spille en finale på Maracanã. Alt dette gjorde at Fred var som han pleier å være, på riktig sted til riktig tid. Neymar kunne endelig være seg selv og spille fotballen brasilianere er vant til å se han spille ikledd Santos hvite drakt. Hulk løp og kjempet seg i gull, men ikke grønt. Oscar var våken og viste glimter av sine fantastiske kamper for Chelsea. Paulinho e Luis Gustavo var effektive og viste den teknikken som kun brasilianske defensive midtbane innehar. Marcelo spilte som han pleide å gjøre for sin Fluminense, som spilte hjemmekampene på Maracanã, og var en leder på banen, med all erfaring han har fått gjennom sine år i Real Madrid. Med en konsistent kamp var Marcelo en av banens beste. David Luiz hadde kampens sannsynligvis viktigste trekk da han reddet en baklengs på strekken. Et spansk mål kunne ha endret kampens historie. Thiago Silva, spilte en solid kamp og var den kapteinen som vi er vant til å se i PSG og i landslagsdrakten. Julio César hadde avgjørende redninger, og som en god keeper hadde lykken ved sin side. Til slutt kunne Felipão enda en gang løfte en viktig pokal. Nå er det under et år igjen før den generasjonen kan realisere den største drøm av enhver brasiliansk fotballspiller: å vinne et VM på hjemmebane. Og dette kommer vi til å klare!
Ny forståelse av demokratiet
Samtidig har Brasil en vanskelig tid foran seg. De siste ukene har demonstrasjonene landet rundt vist at befolkningen er lei av å bli oversett og spille en birolle i landets utvikling. Samtidig som brasiliansk økonomi er verdens sjette største og landet kan skryte av å ha fått 30 millioner mennesker ut av fattigdommen, opplever den store middelklassen at tjenestene de (forsøker) å bruke, og har krav på ikke svarer til forventningene de har. Gjennom fredelige demonstrasjoner og noen voldelige episoder har befolkningen vist at de er lei av å bli styrt av korrupte politikere. Presidenten Dilma har en viktig oppgave foran seg, når hun nå har inngått en pakt med brasilianere for å få til bedre helse, transport og utdanning, en politisk reform, og gjennomsiktig økonomisk styring på alle nivåer av brasiliansk politikk.
Brasilianere generelt har ingen tradisjon av å gå ut på gaten for å demonstrere, og hendelsene fra de to siste ukene har vist at vi har fremdeles mye å lære. Demonstrasjonene brukte 3 hovedpunkter som påskudd: økning i busstariff (20 centavos), den omstridte lovforslag PEC37** og bruk av pengene knyttet til Confederations Cup, VM og OL i 2016. Nå har busstariffene gått tilbake, PEC37 er stemt ned og arrangørene og myndighetene har gått ut og lovet å være mer transparent når det gjelder regnskapet knyttet til arrangementene. På denne måten har befolkningen forstått at hvis de stiller krav, vil politikerne høre på dem. Det er rett og slett på gang en ny eller bedre forståelse av demokrati i Brasil. Samtidig har vi sett at demonstrantene kritiserer det meste nå, noe som gjør at demonstrasjonene risikerer å miste fokus og ikke minst sin legitimitet. Det siste skyldes i stor grad de voldelige episodene registrert av myndighetene hvor offentlige bygninger og butikker rundt omkring i landet er blitt plyndret og ødelagte. Dessverre har myndighetene svart med ekstremt voldsbruk, mye av det som minner om tiden under diktaturet, eller de voldsomme protester i den arabiske verdenene.
Så nå har landslaget gjort sitt og sørget for at på denne fronten vil ting gå sin riktig gang. Treneren og laget har oppnådd alt de kunne ønske seg ved slutten av turneringen og vil fortsette forberedelsene til VM med all støtte fra hjemmepublikumet og fornyet tillit fra fotballverdenen. Men dette er langt fra nok for å holde befolkningen i ro og stanse demonstrasjonene. Slik jeg ser nå er det fremdeles ingen fare for at det ikke blir VM i Brasil i neste år, og Brasil vil tvert i mot by på verdens beste VM, en stor og usett fotballfest. Samtidig må politikerne og samfunnet generelt følge med, og jobbe for å prosessene som er i gang fortsetter og fører til et bedre og mindre korrupt politisk system som til slutt vil resultere i et mer rettferdig samfunn i Brasil. Dette kommer nok til å ta mange år, men kanskje en viktig milepæl vil være å feire Brasils 6. VM-tittel 13. juli neste år. La oss satse på det!
*»Mesteren er tilbake» har vært supporternes kamprop under Confederations Cup
**Lovforslag som blant annet begrenser etterforskning av politisk kriminalitet i brasiliansk senat og kongress