Det er ikke gått 1 år siden Dilma Rousseff (PT) startet sin andre periode som president i Brasil, og det ble kunngjort onsdag 2. desember at den brasilianske kongressen vil starte prosessen for å stille Rousseff for riksretten. Dilma opplever rekordlav tilslutning blant befolkningen som skyldes blant annet en svekkende økonomi og hennes håndtering av tidenes største korrupsjonsskandale i Brasil. Nå er Dilmas skjebne som president i hendene til kongressen, den samme kongressen som Dilma har hatt et turbulent forhold til siden hun kom til makten for første gang i 2011.
I 1992 ble daværende president Fernando Collor stilt for riksrett, noe som resulterte i at han valgte å trekke seg som president. Collor er i dag medlem i det brasilianske senatet.
Eduardo Cunha (PMDB), er mannen som leder kongressen og som har kunngjort at prosessen vil starte. Samtidig er Cunha, som er president i kongressen, under hard ild og mistenkt for korrupsjon i Petrobras-skandale. Kongressens Etisk Komite vurderer for tiden å åpne en prosess som kan resultere i at Cunha kan miste hans plass i kongressen. Brasiliansk media skriver at Cunha har valgt å godkjenne og kunngjøre riksrettsprosessen mot Dilma, rett etter at hennes parti PT, kunngjorde at de skal støtte opprettelsen av komiteen som skal etterforske korrupsjonsanklager mot Cunha.
Gamle partifeller står bak søknaden
Over 30 søknader om riksrett mot Dilma er blitt sendt kongressen det siste året, og utrolig nok er det en gamle partifelle til Dilma Rousseff som står bak søknaden som er blitt godkjent.
Advokaten Hélo Bicudo var med på å stifte partiet PT og har sammen med to andre advokater Miguel Reale Júnior og Janaína Paschoal sendt søknaden til kongressen. Søknaden er begrunnet med anklager i uregelmessigheter i regjeringens styring av det nasjonale budsjettet samt anklager i Dilmas involvering i Petrobras-skandalen. Om dette er nok for å felle Dilma vil kongressen avgjøre i en prosess som kan vare i ca. 6 måneder. Flere jurister har uttalt seg tvilende til at dette kan felle presidenten, og mener at bevisene er ikke sterke nok. Lav tilslutning eller det å ikke oppfylle valgkampens lovnader er ikke gyldige argumenter for å rettferdiggjøre godkjenning av en riksrettsprosess.
Kan føre til en dypere krise
Riksrettsprosessen kan føre landet enda dypere i en allerede nå alvorlig politisk og økonomisk krise. Fokus på alliansebygging og politiske kamper vil trolig overskygge viktigere prosesser for å sanere landets skjør økonomi.
Under valgkampen i fjor tok vi opp på NRK Urix landets dårlig økonomi som den største utfordringen for den nye presidenten, mens Dilmas forhold til kongressen ble tatt opp i februar i år. En ny riksrettsprosess viser nok en gang at Brasil lever i en ung og skjør demokrati, og det er forventet store demonstrasjoner fremover i landet. Det er generell dårlig stemning i landet, grunnet den økonomiske krisen som gjør folk til å tenke på de vanskelige tider på 80- og 90-tallet med hyperinflasjon og høy arbeidsledighet. Om en riksrettsprosess mot presidenten vil føre landet tilbake på rett spor, er ikke mange som er sikker på.
Om Dilma og riksretten:
The Guardian
Husk å følge oss på Twitter og på Facebook for hyppige oppdateringer og ferske nyheter fra Brasil.